As You Ride Through – Interessant, men uferdig
Bandkinds rocklåter finner sitt samlingspunkt i vokalist og gitarist Elisabeth Hatlenes stemme. Hun har en stemme som tar tak i låtene og guider sine musikalske kompanjonger gjennom det småsnåle universet de fem sporene på plata skaper. Cold er en halvmelankolsk og skrudd gitarlåt som stjeler både fra det ene og andre, men undertegnede klarer ikke helt å plassere tyveriene. Den er både mystisk og varm på en gang og står sterkt sammenlignet med de andre sporene. Men den må gi tapt i kampen mot Scenic, som har mer av pop i seg og et refreng som setter seg, i tillegg til å være opphavet til tittelen på EPen: «Enjoy the view, as you ride through». Bandkind har sagt at de bruker mye tid på å gi tekstene innhold, og undertegnedes førsteinntrykk er ensidig positivt!
Bandkind er et interessant band, men sliter med et av de vanlige problemene som ferske band gjerne står overfor: det låter uferdig og noe forhastet. Bandkind kunne kanskje ha ventet med å gi ut noe, men jeg skjønner godt at lysten til å spille inn materiale når man føler man har funnet noe som funker er tilstede. Men det er likevel viktig med en modningsprosess, spesielt med musikk som har flere dybdenivåer i seg. Dersom musikerne er gode nok, er sjansen stor for at muligheten til å spille inn egen musikk gjerne vil dukke opp på et senere tidspunkt. I dette tilfellet fortoner produksjonen seg som flat og slapp på enkelte steder, noe som ikke direkte styrker bandets uferdige lydbilde.
Det finnes ellers ingen tvil om at Bandkind likevel består av talentfulle mennesker som både har gode ideer og kreative egenskaper itakt, men muligheten for at formelen hadde fungert enda bedre om et års tid er stor. Regner forsåvidt med at bandet, ihvertfall på nåværende tidspunkt, fungerer bedre live enn på plate.
