From Here On In – Tidvis tiltåket rock med analog elektronika

Joel Cadbury, Brett Shaw og Jamie McDonald utgjør den engelske trioen South. Seksten spor er risset inn i debutplaten deres From Here On In. Lydbildet ligger en sted i retning nyere britisk rock, á la The Stone Roses og The Charlatans. Samtidig har South kastet loss, og dyttet seg ifra sine forgjengere ved å blande inn elementer av electronica. Man kan for eksempel ane konturene av både The Chemical Brothers og DJ Shadow, hvis man hører godt etter.

Og det beste på skiven er de instrumentale electronica-aktige sporene Broken Head (som finnes i tre versjoner) og All In For Nothing (som finnes i to versjoner, en med vokal). Broken Head, i alle sine tre versjoner, høres ut som en analog DJ Shadow; Dystre synthharmonier konstruert over en grunnmur av sofistikerte trommearrangementer. Det er det instrumentale South takler aller best. DJ Shadow er forøvrig knyttet til South gjennom dancelabelen Mo’ Wax.

Originalversjonen av All In For Nothing er en av de få sangene med vokal jeg bet meg fast i på platen. Akustiske gitarer, forvridde trommer, samplet fiolinmusikk, en bølgende bass og en hes, litt bortkommen stemme medvirker til en veldig bra låt, til tross for det Oasis-inspirerte refrenget.

Resten av sporene har mange bra musikalske detaljer. Noen steder er bassgangene fete, andre steder glimrer det i knasende cymbaler, og de instrumentale stemningene platen igjennom gir fra seg veldig klare musikalske uttrykk.

Men for meg tåker det seg til når den, ofte for monotone vokalen, med klisjefylte britpopharmonier, blir lagt til. Det høres av og til ut som om vokalen blir lagt oppå en allerede ferdig instrumental låt, liksom for å lage et legitimt britisk lydbilde.

På en måte har jeg lyst til å trekke en karakter ned. Dette fordi vokalen ofte bidrar til å kjedeliggjøre ellers bra låtemner. Men jeg velger likevel å gi platen en firer; En belønning for tidvis imponerende instrumentale arrangementer og rørende lydlandskaper som utvilsomt vokser på en. Og skal jeg bli litt påståelig, så tror jeg at South vil komme enda lenger, ihvertfall kvalitetsmessig, hvis de frigjør seg enda litt til fra den særegne, og lett kjedelige britiske lyden.