Satellite Rides – The wreck of the Old 97?

Old 97’s har holdt på med dette i en årrekke allerede, selv om de fikk sitt kommersielle oppsving i Statene etter den stadig økende interessen for alternativ country. Deres debut fra 1995, Wreck Your Life, falt fint inn i hopen med nittitallets countryrockere, og fant seg en plass i tetgruppa med rivaler som Wilco, Son Volt og Whiskeytown. Men, det skulle vise seg at de ikke var helt tilfreds med kun å være en del av mengden. Deres forrige utgivelse Fight Songs (1999) skulle fjerne seg fra deres tidligere plater, da bandet nå hadde sporet inn på en kurs rett inn i angloamerikansk pop og rock.

Denne stilendringen gjelder fortsatt og Satellite Rides klarer å finpusse det fundamentet Fight Songs la til grunn for to år siden. Her har bandet satset på å fusjonere deres tradisjonelle rootsuttrykk med sin nyvunne interesse for The Beatles og The Kinks. Denne prosessen går til en stor grad smertefritt; selv om jeg gjerne til tider skulle ha registrert noe mer twang i svingene.

Men, for all del; det svinger og rumler på denne plata og godfoten er raskt ute og tramper takta. Dessuten er de nå i ferd med å skjære seg ut sin egen nisje i et område av rocken som er stappfullt av rivaler. Deres sjarmerende uttrykk klarer nok å hekte tak i tilhengere av country såvel som klassisk, britisk pop.

På Am I Too Late blandes disse to sjangrene på en uanstrengt måte med refrenglinjer tatt rett ut fra den klassiske rocktradisjonen, mens man samtidig baserer instrumenteringen på en klar countryfisert tradisjon. Gitarbruken til Rhett Miller og Ken Bethea på dette sporet er av en annen verden. Denne lapskausen av stiler finner man forøvrig igjen over hele plata; westerngitarer i skjønn forening med poprefrenger og countrystemme lagt på et skjevt rockskjelett. Med sin nye plate har Old 97’s funnet frem til nytt land.

Old 97’s viser ellers gjennom Satellite Rides at mange countryrockere etter hvert har funnet frem til den klassiske musikken fra seksti- og syttitallet. Fra før har både Wilco og The Jayhawks kommet frem til noe av den samme brønnen (henholdsvis med Summer Teeth og Smile), men etter min mening er det Old 97’s som hittil har funnet stilens essens på den mest renskårne måten.

Satellite Rides er en plate for disse varme vårdagene med blå himmel, kald utepils og bilturer med åpent vindu. Vakkert og fengende…