Road Music – Verdt å gjenoppdage

Denne skiva ble først utgitt for noen år siden, men plateselskapet følte kanskje det var riktig å kaste den ut på ny nå. Og takk for det. Road Music er nemlig en riktig så sjarmerende perle av en plate og er som skapt for de lange bilturene på vei til hytta.

Når man hører Wilson-brødrene starte tangentene sine på samme sjarmerende måte de skulle gjøre på oppfølgeren, er det bare å lene seg tilbake og smile fornøyd. Tell It Like It Is er en nydelig countryrocker som sniker seg inn i samme selskap som storhetene The Jayhawks og Wilco. Og dette inntrykket svikter sjelden utover på platens elleve spor.

Der de på True Love And High Adventure i større grad skulle trekke tråder opp mot sine britiske samtidige (Teenage Fanclub, Cosmic Rough Riders, med felere), er deres amerikanske inspirasjoner mer tydelige på Road Music. Særlig Jayhawks er det lett å dra veksler til når Grand Drive setter i gang på denne plata. Undertegnede synes å høre en del av den ærlige ungdommeligheten fra amerikanernes Hollywood Town Hall, men med et noe mer britisk trekk over det hele. Sannsynligvis kommer det av harmonivokalen som minner om Louris / Olson. Hør bare på femtesporet Jukebox.

En av grunnene til at denne anmelderen finner Grand Drive såpass interessant og sjarmerende, er deres alltid tilstedeværende tangenttalent. Denne bruken av allslags orgler og piano gjør mye av det særtrekk bandet kan påvise og skaper et eget, veltalte lydbilde. Når man i tillegg nevner deres deilige melodier og hemningsløst vakre harmonivokal, er det ikke langt opp til toppen for disse unge britene.

Riktignok svikter låtskrivingen innimellom, da mye av de grepene de tar har blitt tatt før. Men med en utilslørt spilleglede og flotte vendinger vrir de mye av denne kritikken av seg. Dessuten klarer de, med flotte låter rike på harmonier som Jukebox, Shadow Of The Man og Wrong Notes, å vise seg som låtskrivere av rang.

Selv om nevnte The Jayhawks og Whiskeytown fremdeles ligger hakket foran disse unge britene, er Grand Drive på god vei og det skal bli veldig interessant hvordan de fremover vil vinkle sitt sound. De har bevist med sine to langspillere at de har det som kreves for å bli et artig bekjentskap. Med sin ærlige countryrock og forførende tangenter er de i ferd med å sette sitt eget merke på musikken.