The Gunman And Other Stories – Grei standardpop fra Paddy & co.

Prefab Sprout er tilbake, og Paddy McAloon har omsider bestemt seg for å følge opp Andromeda Heights etter fire år i dvale. Som sedvanlig, synes tiden nærmest å ha stått stille for McAloon & co., som denne gang fortsetter sin musikalske reise med popsanger av det tradisjonelle slaget.

Som tittelen antyder, flørter Prefab Sprout atter en gang med cowboy-toner og westernstemninger på The Gunman And Other Stories, omtrent slik de gjorde det i låter som Faron Young og Cars And Girls på åttitallet. Allerede i åpningsslåten Cowboy Dreams stiller McAloon nokså kledelig antrukket i studio hvor han etter all sannsynlighet har fått låne Jimmy Nails «crocodlie shoes» (noen som husket TV-serien?). Og som alltid leverer Paddy McAloon varene. Teften for de gode poprefrenger synes å henge ved denne mannen som den naturligste ting. Det er nesten umulig å ikke la seg sjarmere av de fengende flotte refrengene som kommer som dukker opp som perler på en snor tvers i gjennom hele albumet. Og oppskriften fungerer den, selv om det etterhvert kunne ha vært ønskelig med noen ekstra smakstilsetninger.

Prefab Sprout har benyttet mer eller mindre samme formel siden gjennombruddsplata Steve McQueen dukket opp så langt tilbake som i 1985. Det er derfor vanskelig å finne noe nyskapende med Prefab Sprouts uttrykksform seksten år senere. Det er heller ikke lengre en sensasjon hver gang gruppen presenterer et nytt album. Så er heller ikke tilfellet for materialet som serveres på The Gunman And Other Stories.

Men det hele låter fremdeles fint og alt det der, men blir likevel aldri nevneverdig spennende. Prefab Sprout anno 2001 serverer voksenpop i ordets beste mening. Med det mener jeg at gruppen presenterer pen og pyntelig popmusikk som passer fin-fint inn i det tradisjonelle A4-formatet (eller P4-formatet om du vil). Ikke nødvendigvis kjedelig, men heller ikke særlig nyskapende for folk som har et etablert forhold til gruppens tidligere utgivelser.

The Gunman And Other Stories står dermed tilbake som en mer eller mindre standard Prefab Sprout-utgivelse. Og det betyr fine poplåter, ispedd småmorsomme refrenger og tildels glitrende arrangementer. Omtrent som forventet, med andre ord. Verken mer eller mindre…