…Próxima Estación… Esperanza – Lyden av sommer
Å beskrive Manu Chaos musikk er ikke enkelt. Her blandes latinske rytmer, reggae, jazz og folkemusikk til et høyst personlig uttrykk. Det hele krydres med samplinger av mennesker som snakker, radiosnutter og andre lyder som han finner interessante.
Dessuten går han ikke av veien for å gjenbruke sine egne ideer. Flere av låtene er bygd opp over samme rytmespor og går nesten umerkelig over i hverandre. Her er blant annet en ny versjon av Bob Marley-hyllesten Mr. Bobby, som opprinnelig var en B-side på Bongo Bong, singelen fra debutalbumet Clandestino. Mr. Bobby er basert på samme rytmesporet som nettopp Bongo Bong, og det samme sporet benytter han i tillegg på enda en sang på dette albumet. Og Bongo Bong var en omarbeidelse av King Of The Bongo, en låt Chao i sin tid ga ut sammen med Mano Negra. Forvirret? Ikke etter å ha hørt dette albumet! For en slik resirkulering er slett ikke et uttrykk for idetørke, men bidrar heller til å skape en helhet som fungerer.
Spredningen på materialet er ellers ganske stor. Her serveres alt fra tilbakelente låter som Mi Vida, via svingende blåsere i Trapped By Love / Le Rendez-Vous til rene rytmeutblåsinger som i La Marea. Det er umulig å ikke bli smittet av Manu Chaos enorme musikkglede der han synger på spansk, fransk og gebrokkent engelsk. Etter å ha bodd de siste årene i Spania bruker han nå spansk oftere enn før. Hva han synger om er derfor ikke alltid godt å vite, men dersom de engelske tekstene er representative for resten av plata er kjærligheten en viktig ingrediens.
Manu Chao har helt siden tiden i Mano Negra vært en artist som har gått sine egne veier, og han har utviklet et musikalsk uttrykk som han er ganske alene om. Dette er for å bruke et noe forslitt begrep, world music; en blanding av alt det beste fra all verdens musikk. …Próxima Estación… Esperanza er en vitamininnsprøytning for forfrosne nordboere, 45 minutter solskinn for ørene og garantert å øke humøret ditt.