Useful Music – Like barn leker best (hvis de ikke blir brent)

Noen klarer å gjøre dette på en måte som skaper et nytt mesterverk ut av gamle bilder – svenske Silverbullit og skotske Mogwai gjør det til tyve i stil – mens andre forblir paralyserte kopister som faller ned for nære stammen. Disse bandene forblir i skyggen av sine kilder og vil nesten aldri bli husket av historiebøkene eller av mannen i gata.

Josh Joplin Group faller en plass i mellom disse to stolene, selv om de dessverre befinner seg nærmere kopien enn det originale mesterverkets pennestrøk. Det høres kanskje brutalt ut av meg å si dette, men da en venn hørte denne plata for første gang spurte han, «Jøss, er det den nye plata til R.E.M?» og nikket samtykkende. Hva betyr det for Josh Joplin og hans bande av brukbare musikere?

Stemmen til Josh Joplin ligger nære opp til Michael Stipes stemmebånd. Når man så legger til at musikken til bandet svømmer i kjølvannet av R.E.M. må man bare bekrefte at Useful Music verken er fugl eller fisk. Musikken er kompetent på de fleste måter, men det låter veldig trygt og veldig P4 (uten at det nødvendigvis behøver å bety noe i negativ retning).

Useful Music er produsert av Shawn Mullins, et annet eksemplar av amerikansk radiorock, og han legger lydbildet veldig nære til det jeg føler treffer amerikanerne rett i hjerterota. Band som Dave Matthews Band, Spin Doctors og tidligere nevnte Shawn Mullins er med på å definere den, i denne anmelderens ører, ‘trygge’ amerikanske radiorocken. Det låter fint og glatt, men ei heller særlig mer.

Josh Joplin er en dyktig låtskriver og låtene ligger ikke langt bak teten i dette sjangerrittet. Med tilstrekkelig patos og trøkk i stemme og instrumentering får låtene til denne unge karen ben å stå på. Dessverre mener jeg hans hverdagslighet blir polert vekk av produksjonsstolens ansvarsmyndighet. Kanskje Useful Music kunne tjent en stjerne på en ‘dårligere’ og en noe mer lo-fi produksjon? Det er vanskelig å si, men det har fungert med stort hell for andre band verden over (HGH, Olivia Tremor Control, Smog, med flere).

Musikken på denne skiva engasjerer meg ikke nevneverdig når jeg nå sitter og hører på den, men samtidig er den av en såpass kvalitet at den kommer til å rulle flere ganger på anlegget. Godt nok.