Quart’01: Håkan Hellström kom og vant

Denne kvelden i Hallen ble noe helt utenom det vanlige. Med tårer i øynene forlot mange salen etter å ha sett en av de definitive svenske ‘wonderboys’ gjøre et nesten umenneskelig bra sett.

(Hallen, Quart, Kristiansand – onsdag 4. juli 2001), Foto: Frode Jørum

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å skrive om de andre som også spilte i Hallen denne natten, men slo det fra meg rett etter at Håkan Hellström gikk av scenen. Det hadde vært fåfengt da headlineren var den sikre vinner denne kvelden.

My Vitriol
Jeg kunne skrevet at My Vitriol spilte for flaut få mennesker, men at de likevel serverte et sett tuftet på et rockformular tuftet på Foo Fighters og tidlig britisk indie fra begynnelsen av nittitallet (Slowdive, Ride, med flere).

Beat Tornados og Peel
Jeg kunne også skrevet at The Beat Tornados leverte en konsert som ga mange fine følelser for sommeren med sin atmosfæriske surf rock. Og jeg kunne i hvert fall levert noen ord om at Peel raskt kan bli en av de beste norske rockaktørene. I går ga de en konsert med internasjonalt tilsnitt. Særlig deres nær pompøse avslutning i Crack bør være et varsko om at det her kommer et band som kan ha noe å melde.

Men det var Hellströms kveld
Men, dette blir bare parenteser i forhold til den headlineren som til sist leverte et kort, men særdeles riv ruskende hemningsløst show. Håkan Hellström har av mange blitt meldt som en ‘ny Ulf Lundell’, men selv ser jeg ham snarere som en god Morrissey. Men, det betydde ikke noe denne kvelden uansett, da Hellström her sto frem fra alle skygger en gang for alle, og definerte seg selv i et nytt lys.

Konserten begynte ikke så flytende som bandet hadde klart å gjøre det under Norwegian Wood for noen uker siden, men de kom raskt inn på notene. Dette fordi de denne kvelden sannsynligvis hadde festivalens hittil mest hengivne band; noe som senere på kvelden ville bidra til å gjøre denne kvelden til en klassiker.

Publikum var med på notene
Etter den etter hvert velkjente introsnutten fra Evert Taube, kommer bandet på en og en, og publikum hyller hver og en med stadig høyere respons – vel vitende om at Håkan nærmer seg. Publikum er i et vanvittig humør fra første låt – med allsang og applaus – og dette sender bandet inn i en stadig mer ivrig konsert. Dette skal bli bra!

Størstedelen av settet er hentet fra debuten Känn Ingen Sorg För Mig Göteborg, og i løpet av denne vakre kvelden får vi høre fantastiske popperler som En Vän Med En Bil og Dom Dimmiga Dagarna. Alle leveres i særs engasjerte versjoner, og med et smil om alles lepper.

Men, det er helt på slutten av settet det tar helt av og omdefinerer Quarten for meg. Det første som gir et hint om at vi er i ferd med å bevitne noe spesielt er bandets sinnsyke sommerlige versjon av tittelkuttet fra deres nydelige debut. Med trommene innstilt på ‘samba’, lar de sommeren virkelig starte, og med en Håkan ropende til publikum:
– Er det noen samba i Norge? Er det noen samba på Quart-festivalen?, mens publikum hyler stadig høyere.

I det bandet åpner nesten akustisk med kun Håkan og en gitar nær scenekanten for en versjon av Vi Två, 17 År, tryner anlegget. Kun en lavmælt gitar holder musikken åpen, mens bandet prøver å bytte; uten hell. Hvordan skal dette gå?

Magisk stemning
Da kommer den siste faktoren som bidrar til å gjøre denne konserten helt spesiell. Publikum overtar hele sangen og etterlater et måpende band på scenen. Med kun en gitar som akkompagnement og et band gestikulerende fra scenen, er man i ferd med å oppleve magi av høyeste orden. Bandmedlemmer er foran grava og takker publikum, krykker kastes i været(!), Håkan Hellström hyler ut en trompetstrofe uten mikrofon og trommisen gjør tydelige ektefølte ‘we’re not worthy’-bevegelser fra bak trommesettet. Alle ler, mange gråter – dette er hinsides enhver karakter.

Lyden kommer tilbake tidsnok til å avslutte konserten med et bang, og med rop om at ingen er tapere her inne. Et tydelig rørt band går av scenen. Publikum renner ut i julimørket og alle jeg ser smiler eller synes å være paralysert.

Dette er noe av det jeg elsker ved Quart. På tross av alle motargumenter, klarer de hvert år å trylle frem artister som leverer noe helt spesielt i Sørlandsidyllen. Være seg Tricky i ’95 eller Yo La Tengo i fjor. I år tegner dette til å bli Håkan Hellström – en ekte svensk wonderboy som raskt er i ferd med å bli mann!