Everybody Got Their Something – Sterk blanding

Født som Domenica Costa som datter av den berømte arrangøren og produsenten Don Costa, (og som guddatter av Frank Sinatra) har Nikka Costa gitt ut plater siden 1981. Da var Nikka bare 9 år, men hun stod faktisk på scenen første gang allerede som femåring. I en alder av sju sang hun foran 300 000 mennesker før en Police-konsert og siden den gang har hun gjort det meget bra i både Europa, Israel, Australia og i Sentral- og Sør-Amerika. Overraskende kanskje, siden navnet ikke har kommet ordentlig på bane før med årets Everybody Got Their Something.

Damens særegne uttrykk kombinert med hennes utvilsomme låtskrivertalent er Costas forse. At hun som ung jypling vanket i farens platestudio og traff folk som Sly Stone og Quincy Jones har nok gjort sitt til at hun har plukket opp et triks eller to. Everybody Got Their Something inneholder virkelig mye musikalsk snacks og det er til tider svært så givende å sette på denne plata. En låt som Hope It Felt Good kan ta luven fra selveste Lenny Kravitz’ funky rock, mens tittellåta har mye til felles med Red Hot Chili Peppers på en god dag. Some Kind Of Beautiful gir sterke assosiasjoner til Me’Shell Ndegeocello, men til tider også til Lucy Pearl.

Men det er stemmen, samt den sterke personligheten, som skinner igjennom og som bærer hele plata. Så kraftfull en sanger er det lenge siden jeg har hørt, og det er ikke annet enn imponerende måten Costa smelter rock, funk og r’n’b sammen bare ved hjelp av vokale ferdigheter.

Hun utviser stor forståelse for musikken og det er tydelig at dette er ei dame som virkelig lever for musikken. Nikka Costa en artist å regne med, og ikke minst er det forfriskende å oppleve at hun bringer en dose ekthet inn i en genre som etter min mening lenge har manglet genuinitet. Ikke helt perfekt til enhver tid, men Everybody Got Their Something er svært ofte meget god og gir r’n’b et nødvendig ansiktsløft.