New Found Glory – Skatepunk som holder
De første gjennomhøringene av dette albumet førte til tanker om ultratypisk tyggegummipunk uten særpreg og vitalitet. Og amerikanske New Found Glory har ikke gjenoppfunnet kruttet (originalt sett), men det må motvillig innrømmes at det fungerer bedre enn først antatt.
Vet at enkelte mener at å kalle New Found Glorys musikk for punk, er en fornærmelse mot selve punkfilosofien. Og her snakker vi ikke om punk i ordets rette forstand. Det er mer tale om rock/pop med sterke musikalske referanser til det de fleste kjenner som punkmusikk. Resepten er energifylte rytmemønstre og gitarer, relativt korte låter, klare melodilinjer og flerstemt sang. En resept vi kjenner godt fra band som Green Day og Blink 182. Men der disse bandene inkorporerer en god del humor, er New Found Glory et mer humorløst band. Her er temaene i langt større grad opptatt av de vanlige vinn- eller tap av jenter, ikke få jenter, problemer med jenter, jenter, jenter og litt mer om jenter. En ærlig sak det, og faktisk lykkes bandet ganske godt. Først og fremst fordi melodiene sitter såpass godt som de gjør.
Det finnes uhorvelig mange band som New Found Glory, og det er også en av de store svakhetene til denne gjengen. Sannsynligvis finnes det ikke noe som er mindre originalt enn å lage denne type musikk i USA i dag. Gudene skal vite at det kan være fryktelig slitsomt å lytte til sånt som dette hvis du ikke er skater på din hals. For New Found Glory er skatepunk på sitt mest typiske. Søker du ikke kjappe låter og enkle melodier det du har hang til, så trenger du heller ikke dette albumet.
Men fordi New Found Glory låter freshere og mer sultne enn et band som Blink 182, og samtidig er i besittelse av til dels meget gode låter, så går anbefalingen ut til de som faktisk ikke synes at skatepunk er som fersk hundedritt på fortauet. Si hva du vil, men New Found Glory gjør det de kan best på en bra måte: Å pøse ut tenåringsangst ved hjelp av punkgitarer.
