Natural History – Waits i et britisk nøtteskall

Materialet britiske I Am Kloot leverer på Natural History er av en såpass kvalitet at det ikke bør være uinteressant å sjekke dem ut videre. Med en stil jobbet frem fra den tradisjonsrike britiske rocken og lette avstikkere til andre stilarter på den vestlige halvkule, låter det bra. Selv om bandet synes å gå gjennom isen til tider, klarer de også å gjøre noen piruetter innimellom. Et slikt tilfelle er den lavmælte Twist, som ikke hadde vært ueffen på et album av Tom Waits med sitt kjærlige refreng «There’s blood on your legs, I love you / There’s blood on your legs, I love you». En annen piruett som må nevnes er den rullende Dark Storm som med sitt «Is there a storm coming, or are we just another shower?» en artig vending på å beskrive kjærligheten.

Det musikalske landskapet bandet krydrer melodiene med er ofte akustisk og flørtende; sjelden høylytt og brautende. Med tidvis uvanlige vendinger i flere av kuttene på Natural History klarer de å skape noe av den samme magien Grand Drive gjorde med sin debut Road Music. Grunnlaget i bandets output er helt klart tatt fra den britiske rocken og de klarer heller ikke alltid rive seg løs fra sine inspirasjoner, men som regel klarer I Am Kloot å gi seg til å kjenne. Dermed fjerner de seg fra de verste anklagene om at de bare er ‘enda et britpop-band’.

Ulempen med Natural History er at den dessverre til tider forblir for ensformig. Det virker nesten som om de ikke klarer å overbevise seg selv. De låtene som ikke klarer skille seg ut fra mengden står i fare for å bli fyllstoff. Som ordinær britisk rock slik vi har hørt den utallige ganger før. Men dette gjelder kun halvparten av platas tolv spor. De resterende seks sporene er til gjengjeld veldig sterke. Tidvis fremstår disse som geniale melodier som tåler å sammenligning med hva som helst! De gode trekkene på Natural History er velsmakende nok til å holde en treretters middag. Til tider strekker bandet seg mot et snilt og lavmælt dEUS, noe som særlig kan høres i vakre Morning Rain.

I tillegg til de til tider strålende låtene, er et av I Am Kloots sterkeste trekk vokalist Bramwells stemme. Med et instrument som verken er ulikt Grant Lee Phillips (Grant Lee Buffalo) eller dEUS’ Tom Barman er han et beroligende og likandes bekjentskap som det skal bli spennende å følge videre. Hvis de klarer å gjøre et halvt dusin glitrende popklassikere på sin debut, vet vel knapt noen hva denne gjengen kan klare i fremtiden?