The Saga Continues… – We won’t be missing you!

Ifølge mange, ødela Puffy alle albumene til B.I.G.. Platene inneholdt flere gode låter, men Puffys tamme produksjon ødela hele greia. Etter suksessen med B.I.G. (etter hans død), gikk det som det måtte gå; dårlig. Etter å ha forsøkt å gjenoppbygge imperiet sitt med nyere artister som Shyne, Black Rob og G-Dep i stallen, har P-Diddy gang på gang registert at det ikke bare er enkelt å lykkes. The Saga Continues… er atter et forsøk på å finne tilbake til gammel storhet.

Vanligvis pleier Puffy å produsere låtene sine selv. Men her har han heldigvis overlatt mesteparten av produksjonen til andre. Blant dem finner vi Yogi, MegaHertz, The Neptunes og Buckwild. Det åpner forholdsvis greit med Megahertz-produserte Bad Boy For Life, med Black Rob og Mark Curry som medhjelpere på vokal. Resten av albumet er derimot bare forferdelig! Ihvertfall dersom man ser bort fra P. Diddy (som er en Neptune-produksjon) . Ingen av rapperene på albumet imponerer nevneverdig, mens tekstene bare er til å le av.

Dessuten fortoner dette seg som direkte latterlig når Puffy presenterer sitt hvite alibi i form av Kain, som låter som en Eminem uten ferdigheter. Det er også et stort mistak når Puffy selv fremfører materielt, for han er utvilsomt en mann som aldri verken burde ha sunget eller rappet. Når man så legger til at han verken skriver tekstene selv og i tillegg stjeler andres linjer, kan resultatet heller ikke bli bra.

Når han attpåtil sjokkåpner et vers med tekststrofen «sometimes I rhyme quick / sometimes I rhyme slow», er det bare å konstatere en gang for alle at han heller aldri blir bedre bak mikrofonen. Nice And Smooth skulle derimot ha gått til søksmål for tyveri av deres linjer. Utover det nevnte, er coveret og booklet et trist kapittel for seg selv. Massevis av bilder som viser «harde» Bad Boy Thugs som griper seg i balla og viser frem «bling bling»-smykkene sine. Det får de gamle Jannicke- og Kine-omslagene til å se fantastiske ut.

Skal det sies noe positivt om plata, så må det være at det rent beatmessig kan spores enkelte gode tendenser. Som sagt funker instrumentalpartiene på Bad Boy For Life og P-Diddy greit nok. Det eneste stedet på plata vokalen fungerer ålreit, er forøvrig i G-Deps solospor, Child Of The Ghetto. Resten er et mareritt bestående av dårlige beats og elendige rappere som fremfører idiotiske tekster. Og når de kopierer Redmans hit Let’s Get Dirty (i Blast Off), fortjener ikke denne plata bedre.

Produseringen har ofte tidliugere vært det minst interessante med Bad Boy-produksjoner, men denne gang er vokal såvel som musikk nærmest gjennomført elendig. La oss derfor håpe at P. Diddy & The Bad Boy Family holder kjeft en god stund fremover. Eller i beste fall slutter i bransjen for godt, for dette trenger vi ikke mer av! Det er ihvertfall det nivået på The Saga Continues… bekrefter…