Venus, Texas – Utsøkt Busk

Venus, Texas er på mange måter et overraskende trekk fra Langesundsgutten. Rockabilly-antrekket er lagt på hylla til fordel for en mer moderne og mer uttrykksfull og støvete Sørstatsblues. Men med et betydelig mer urbant snitt. Sånn sett kunne Venus, Texas fungert som et utmerket soundtrack til filmen U-Turn (Sean Penn), som også har vært en slags udefinert skisse til hvordan plata også skulle låte.

Albumet er videre dedikert til gitarlegenden Johnny ‘Guitar’ Watson, som Vidar Busk også har tolket her. If I Had The Power har blitt tildelt rollen som som platas velegnede avslutningsspor.

Til tross for denne og to andre coverversjoner, er det først og fremst Busks egne komposisjoner (som delvis er skapt sammen med medkomponist og produsent Anders Engen) som er bærebjelken gjennom hele Venus, Texas. Tittelen var i utgangspunktet tilfeldig valgt (med Paris, Texas som ledetråd), men til Busks store glede, ble det i ettertid også oppdaget at et sted med dette navnet faktisk eksisterer i virkeligheten.

Låtutvalget bærer videre preg av klasse fra begynnelse til slutt, mens alt fra arrangementer til miks og produksjon avslører at Busk har hatt et profesjonelt apparat i ryggen under tilblivelsen av plata. Venus, Texas inneholder sågar trommemaskiner, rap og samplede effekter (som i U & I og Jam Rap), noe som bidrar til å forsterke totalinntrykket. Det blir på et vis nesten like naturlig å strekke linjer til Ry Cooder og Dr. John som til Fun Lovin’ Criminals og St. Germain, for å gi en pekepinn i hvilket musikalsk terreng Vidar Busk befinner seg i 2001.

Første halvdel av albumet fungerer aller best, mens det gjennom de resterende låtene likevel ikke kan spores nevneverdig mye å trekke for. Sett under ett har Vidar Busk levert et av årets mest overraskende album hva form og innhold angår. Men som vi etterhvert har vent oss til fra den kanten, takler han også dette formatet på uproblematisk vis. Venus, Texas er et utsøkt album som fortjener stor oppmerksomhet. Trenger jeg si mer?