When They’re Dead – Morsom vampyrflørt

De kvinnelige vokalistene hever lydbildet flere hakk med sine kraftfulle prestasjoner. Fra å være et, (jeg beklager, men det er sant) ganske typisk norsk band med den evinnelige tjukke engelsk-uttalen (fulgte dere ikke med i engelsktimen, mannlige norske vokalister?), så får The GoGo Foundation et visst særpreg på grunn av Hildegunn Kobbeltveit- og Inger Lise Drabløs’ innsats. Og i tillegg er det med blåsere, noe vi hører for lite av i norsk pop og rock.

Tittellåta er en up-tempo gladlåt, omhandlende vampyrer og tydelig inspirert av TV-serien Buffy The Vampireslayer. En morsom sang som fester seg ganske fort, men som lider av den vanlige «fornorskningen» infiltrert i musikken. Det er vanskelig å beskrive dette fenomenet, men det har sannsynligvis noe med tenkemåten til norske band å gjøre: At de ikke tenker stort nok. Just Wanna Play er faktisk mer fengende enn førstesporet, og når hovedmann Asgeir Eide Olsen legger av seg den litt overdrevne barskestemmen, kan den bli enda bedre (dempe seg litt bare!). Siste spor, You’re All I’ve Got, er en light-utgave av bergensmelankolien, som igjen holdes oppe av damene og en trist gitar.

Eddie Olsen And The GoGo Foundation spiller ikke uventet bra (hvem gjør vel ikke det i dag?), men de har spilt inn tre låter som viser et band med et visst særpreg og øre for hooks. Tror trikset bandet bør prøve, er å våge enda mer og samtidig få inn en produsent som kan putte litt mer kjøtt på lydbeinet. Men en morsom liten sak dette dog…