Songen Om Mitt Liv – Sangen om den røde rubin
Songen Om Mitt Liv begynner med smektende strykere og piano for mirakelpiken overtar. Herborg Kråkevik har utvilsomt en sterk stemme (som klart kan konkurrere med Sissels), men her er det ett eller annet som nekter meg å kaste fra meg de største superlativene. Det låter perfekt og de rette nervetrådene brukes som strenger i spillet. Men denne anmelder klarer ikke få følelsesløpet skikkelig i gang.
Men dette endrer seg to ganger underveis. Ett av to sterke kort hun her serverer oss, er hennes versjon av Bjørnsons Ingrid Sletten. Her er arrangementet sparsomt og nesten jazzistisk på en underfundig måte med Herborg Kråkvik på sparsom vokal; en ydmyk hyllest til norsk kulturhistorie. Deretter gjør hun en versjon av en av Joni Mitchells låter (Both Sides Now) som hun kaller Båe Sider og klarer å tilføre sitt eget uttrykk. Det står det respekt av.
Med slike låter er det ikke altfor vanskelig å forstå at Herborg som nevnt er elsket av det etablerte kulturlivet her til lands. Likevel låter sangene på denne utgivelsen noe unødvendige i den hverdagen jeg ellers ferdes i, noe som nok bidrar til å påvirke stjernekastet denne gangen. Jeg er overbevist om hennes kvaliteter som artist, men som en komplettert utgivelse holder dette dessverre ikke. Det skaper liksom ingen bølger i fremtiden.
En annen ting som er vanskelifg å forstå er hvorfor disse tre sporene ikke ble inkludert på lydsporet til Det Største I Verden. Likevel; for de som elsker denne vidunderkvinnen er Songen Om Mitt Liv et helt ålreit tillegg til hennes diskografi.
