Joe Maynard’s Favourites – God og representativ samling
Bergensbandet serverer i forbindelse med denne utgivelsen en obskur liten historie om hvordan låtene ble plukket ut: Joe Maynard, som gutta i Poor Rich Ones skal ha møtt på bar i USA, en sliten indianer som minner lite om Sølvpilen, men som har sin beste venn i flasken. Etter å ha latt ham høre gjennom alle gruppas plater, skal han så ha funnet frem til sine favoritter. Derav den noe underlige tittelen.
I tillegg til de ti favorittene som er plukket ut, er det også gjort plass til to nye låter. Milwaukee gir assosiasjoner til R.E.M. og er en gjennomført og OK låt. Den andre, Old Age And Failures, er forsåvidt også grei nok, men virker noe mer uinspirert i formen. Når det gjelder resten av utvalget, er hovedtyngden hentet fra de to siste studioalbumene, From The Makers Of Ozium (1997) og Happy Happy Happy (2000). Det er kun ett spor som stammer fra debutplaten Naivety’s Star (1996); Mummy.
Det er naturlig at en låt eller to vil savnes i forbindelse med en slik oppsummering av karrieren, men slik er nå en gang denne verden. Denne anmelders favorittsanger er likevel i stor grad inkludert her, med sterke låter som Strong og Kindly Country i spissen.
Som anmelder er det likevel litt vrient å vurdere en samleplate som et selvstendig objekt. De fleste av låtene er velkjente og en naturlig indikasjon på hva bandet står for. Totalvurderingen går derfor mer på om dette er et representativt utvalg av sanger fra gruppen eller ikke. På Joe Maynard’s Favourites synes jeg at gruppen har funnet fram til et godt og representativt utvalg.
Joe Maynard’s Favourites er en meget god presentasjon av hva Poor Rich Ones står for musikalsk. Til alle som ikke har noen utgivelser av bandet fra før av, duger denne platen utmerket som en vekker før dere går til innkjøp av bandets resterende diskografi (som også stort sett er anbefalelsesverdig).