Epicure – God fuzzpop
Og her er det mye å glede seg over for mennesker med forkjærlighet for den type bråkete gitarpop som verken er redd for full pupps hastighet, eller for å leke gjemsel med de rolige partiene.
Spesielt de første låtene på albumet, Divulge, Slumber og spesielt Phantonemesis, er eksempler på hvor deilig det kan være med bløte melodier lagt på støyende gitarputer. Engelske Katy Penny er både vokalist, bassist og tekstforfatter, og har en stemme som kanskje er snillere enn Pixies- og Breeders-dronningen Kim Deal.
Men hun innehar en sensivitet førstnevnte ikke kommer i nærheten av. Det er ikke noe bergtagende nytt med det Twigs presenterer, men når gitarene er så kompromissløse, melodiene så uimotståelige og den skeive kvaliteten til soundet så tøff, ja da er det vanskelig å la være å like dette bandet.
Om Twigs kanskje ikke er så verdens mest spennende band, så klarer de i det minste å stå fram med mange sterke indielåter som er som skapt til å sprenge høyttalere med. Det er til og med en romantisk nerve i en rocker som Eleven; du må bare være en rocka romantiker for å få med deg det!
Har man sansen for grupper som Sonic Youth, Pixies, Dinosaur Jr og andre artister som mestrer å smelte sammen sonisk støygitar med betagende melodier, så kan lover jeg at du også vil ha sans for Twigs’ samme evne
