Sprekk I Himmelen – Pent og pyntelig

EP-en åpner med tittellåta Sprekk I Himmelen, som er en sang som er like representativ for jazzen som for popen, har et bra og fengende refreng. Bårdsen har videre en fin stemme som kler uttrykksformen godt, men uten at man overveldes av den. Bare Oss To er stuevarm så det holder; for i selskap med rødvin, ost og peis blir dette en riktig så koselig historie om å ha noen for seg selv. Akkompagnert av en helt grei melodi.

Synes det er vrient å si så veldig mye mer om Mblem, for det er lite her som vekker til live så mange følelser og interesser. Ihvertfall ikke hos denne lytteren. Ellers er det meste her velspilt, velsunget, velskrevet og velprodusert. Men det føles likevel uinteressant å skulle sette seg ned og fordype seg i bandet, utelukkende basert på denne EP-en, for den er over nesten før den har fått begynt. Stemningen får liksom aldri satt seg skikkelig på det lille kvarteret plata varer. For det er nok nødvendig å få et bredere innsyn i bandets musikk dersom det skal være et poeng i å gå i dybden på Mblem. Dette blir mer som å lage en god middag for sin kjære, for så å gå fra bordet akkurat i det det begynner å bli koselig.

Når det er sagt er de to før nevnte låtene, samt sistesporet Trekka Fra Og Legga Te (kanskje spesielt sistnevnte), eksempler på kurant voksenpop ment for et publikum som nok har samlet mer enn 35 år på baken. Denne smakebiten blir aldri veldig spennende, men virker derimot å være skapt for Norsktoppen. Og det kan gjerne være et kompliment, om du vil…