Escape – Kvalm europop fra en tidligere latinostjerne
Escape er for det meste fylt opp med lettbente uptempo poplåter i et format som ikke er fjernt fra ting som Backstreet Boys og lignende artister har gjort før ham. Låtene er ikke nødvendigvis bare av det helt smakløse slaget, men det er heller ikke mye her som tyder på at Enrique Iglesias fortjener større anerkjennelse enn en hvilken som helst Grand Prix-artist av middelmådig kaliber. I kombinasjon med åttitalls europop-arrangementer, hever han som artist seg ihvertfall ikke nevneverdig over det forhatte formatet. Til tross for at balladene her heldigvis er i mindretall (singelen Hero er faktisk den eneste, egentlig), er dette ellers et lite overbevisende popalbum fra unge Iglesias.
De mer lationoinspirerte låtene som preget hans hittil største hits (Bailamos og Rhythm Divine), var langt mer kledelige til en artist av Enriques format enn det usmakelige eurotrash-mølet som stort sett er er å spore på denne utgivelsen. Bortsett fra at han såvidt lager bedre musikk enn Modern Talking, er popformatet Enrique Iglesias her prøver seg på like ukledelig som det er usmakelig. Selv de mest forhatte boyband kommer bedre ut enn dette. Melodi Grand Prix neste?
