Scarecrow – Skremmende dårlig

Sammen med Faith Hill og Blackhawk er Garth Brooks selve personifiseringen av alt ondt som har sitt opphav i Nashville. Her finnes det riktignok både fele og steelgitar, men ingen med hjertet på hånden, eller et annet sted for den saks skyld, skal innbille meg at dette er country. Brooks høres mer ut som en dårlig Bob Seger-kopi eller en tonedøv Elton John enn Merle Haggard.

Scarecrow er ikke annet enn reinspikka middle-of-the-road- pop, så tannløst og uengasjerende som slik musikk bare kan være. Søtladne og svulstige ballader, og patetiske forsøk på honky tonk preger en plate som kan karakteriseres som Garth Brooks klart dårligste utgivelse. Hvor hans tidligere utgivelser hadde noen låter som ndvendigvis ikke var så verst, er Scarecrow totalt blottet for kvalitet av noe slag. Resultatet er nesten ufattelig kjedelig og platt. Her finnes ikke en eneste engasjerende melodi, mens tekstene er overfylte av klisjeer og billige ordspill.

Scarecrow klarer neppe å skremme en eneste liten småfugl. Dette er bare skremmende dårlig…