My Father My King – Tyve minutter ren maktdemonstrasjon

Et spor på over tyve minutter er alt My Father My King byr på. Det tar nærmere minuttet før noe lyd lar høre fra seg. Da smyges det ut noen forsiktige gitargrep forsterket av en dunkel, stille tromme. Så blir lydbildet sterkere, og økes sakte. Først med en basslinje, så med cymbaler og etterhvert flere selvsikre gitarer. Riffet endres, blir stadig mer intrikat, og snart er et meloditema i ferd med å utbroderes.

Etter fire minutter kommer de første støyveggene inn fra sidelinjen. Først i form av en fuzzvegg hvor Mogwai synes å være i ferd med å starte overrullingen av sitt publikum – vise seg frem slik de pleier å framstå på plate. Litt over en fjerdedel ut i låta, stiller de opp stilsikre og sterke som beist. Bandet farer frem og tilbake, mellom stille og støy, og befester seg som et av de beste eksperimentelle bandene i rocken noensinne. I det låta når sitt åttende minutt, er de tilbake ved starten; nesten utåndet, før de plutselig returnerer med fanden selv i hælene. Trommer og bass legger fundamentet for gitarer og støyeffekter, mens Mogwai selv, innsmurt med fuzz, står tilbake som en fryktinngytende opplevelse.

Mogwais siste langspiller, Rock Action, viste bandet i en mer låtorientert sfære. Denne gangen har de lagt låtene ligge, og returnerer i stedet til den dronende følelsen ikke ulik den de debuterte med på Young Team. Enkelte vil nok mene at denne utgivelsen er bortkastet tid, men selv er denne anmelder av den motsatte oppfatning. My Father My King er noe av det nærmeste bandet har kommet den «feelingen» de fremviser på scenen, og fremstår dessuten som et mektig møte med rock, slik den kan kunne komme til å fortone seg i årene som kommer.

I det låta er i ferd med å tone ut, fire minutter før den er slutt, lar Mogwai feedback og ramlende lyd være den eneste bestanddelen igjen i lydbildet. For seg selv ville dette trekket vært poengløst, men som en avslutning på det som er et mektig verk av lyd, er det hele en sterk avslutning på en utgivelse som gjennom kun ett spor definerer Mogwai som hva de er: En imponerende maktfaktor og inspiratorer i internasjonal musikk. Jeg gleder meg allerede til neste utgivelse fra disse geniene!