Pick It Up – Sjarmerende skapunk

Pick It Up – Sjarmerende skapunk

En stor del av poenget bak punk er energi – noe som i stor grad også gjelder for skamusikk. Utøvere av skapunk bør derfor kunne produsere og formidle sin egen iver i musikken sin og overføre noe av dette til lytteren. Noe som er spesielt viktig på plate, for live er det vel knapt noen form for musikk som kan skape såpass liv og røre som dette kan gjøre.

De unge gutta i Lame Ducks virker ihvertfall å være usedvanlig ivrige og entusiastiske når de pøser ut stakkato rytmer, pumpende horn og flerrende fuzzgitar på Pick It Up. Visualiseringen av en gjeng gærninger som poger til denne musikken er ikke vanskelig å fremstille. Låter som Tuesday, You Better Watch Out, Best Friend og Times In Oblivion (sistnevnte høres ut som en skautgave av Blink 182 på speed!), er akkurat slike happylåter som man gjerne forbinder med ska. Gutta kommer nesten ut av stereoanlegget i iveren etter å få ut spillegleden sin. Resultatet er naturligvis svært sjarmerende.

Nedturen ligger imidlertid i et noe ujevnt låtmateriale, og i det at gjestevokalist Linda Rodahl har blitt mikset altfor høyt på sporene hvor hun deltar. Meningen er tydeligvis å lage en form for duett mellom henne og den ellers fremragende vokalisten (uvisst om dette er Glenn Boger eller Anders Bergmaal som begge er kreditert vokal og gitar). I denne anmelders ører fungerer dessverre ikke formelen, som heller fortoner seg som både amatørmessig og tåpelig. Stemmen blir for fremtredende, og et kolliderer tilsynelatende ellers fullstendig med resten av omgivelsene. Dette fører til at førsteinntrykket av albumet ble svekket betraktelig.

Heldigvis har inntrykket bedret seg etterhvert, noe som sørger for at Pick It Up ender opp som et likandes album som er vel verdt en lytt dersom man har sans for punk – for ikke å snakke om ska! Det er bra spilt, og resultatet låter akkurat så rufsete som det passer seg for et undergrunnsband av denne typen.

Mye kan tyde på at Lame Ducks er et helvetes liveband, og jeg er rimelig sikker på at vi vil komme til å høre mer fra denne gjengen ved en senere anledning. Med litt modning på baken, kan Lame Duck bare bli enda bedre og et interessant fenomen å følge fremover.

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Har også podkasten "Musikkelskerne" som startet sommeren 2021. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.