Mørketid – Kjernekraft
Vent litt. Hva i helvete er det de sier? Jeg er på fest i Tromsø, og en unnselig liten minidisc avleverer disse uforglemmelige tekstlinjene, som selv for en nordlending er heftige og gjør festen uforglemmelig. Alle er plutselig «ubudne gjesta» som «pressa oss inn på festa». Fy faen. De sier / rapper / synger faktisk det. Fete glis brer seg i rommet mens øl farer gjennom kjeften og vi kjenner tydelig «den umiskjennelige dufta av rein sprit og skitne hurpa». Og det blir en legendarisk kveld.
Slik ble Tungtvanns debutplate Nord Og Ned den første hip hop-skiva jeg kjøpte. Råkkenråll er min greie, hip hop omtrent det motsatte. Men Tungtvann fikk meg faktisk til å høre på hip hop. Dialekten spilte selvsagt en rolle, men aller viktigst var den spyttende skeptisismen – fra et par selvutnevnte utskudd fra nord. Jeg liker underdog-holdningen til Tungtvann. Dessuten låter det så jævlig tøft.
Buen er altså spent nesten til bristepunktet. Forventningene er høye foran oppfølgeren Mørketid. Avisene har på forhånd fortalt om en krassere og mer samfunnskritisk skive. Det er ingen overdrivelse. Tungtvann anno 2002 er tettere rytmisk, jevnere musikalsk og hardere tekstmessig enn før. De låter rett og slett tøffere – både på den ene og den andre måten.
Musikalsk har Poppa-Lars (Lars Audun Sandness) skrudd sammen en fet miks av buldrende beats og røff ragga. Og medrivende refrenger krysset med Jørg-1s (Jørgen Nordeng) treffende meldinger på rim – det skuffer definitivt ikke.
Den flotte singelen Pøbla, med visesanger Terje Nilsen svarte mørketidsstemme, er kjent for de fleste. Tilværelsen som hip hop-raring på Ørnes og Bodø er noe mange nikker megetsigende til. Bygdedyret, kalles det og tåler ikke selv små avvik fra det «normale». Låta inneholder også den kjente kritikken av politiet i Bodø – «…så mye fritid har de i Bodø sitt politi / som er kjent for å være udugelig og voldelig». Tungtvann er utvilsomt mer kompromissløse.
Bygdedyret får mer pepper i FNL, hvor de ironiserer over frykten for en Farlig Narko Liga og narkotika generelt. Og de er inne på legaliseringsdebatten av mildere rusmidler flere ganger i løpet av plata: «Sånne som jobba lite, drekk litt og fyra mye». I Bransjehora spytter de beskt mot falske wannabees i musikkbransjen. Og i D E Sånn kjefter de på trygdemisbrukere.
Sterke meldinger høres. Musikk har stor gjennomslagskraft, særlig blant unge. Hvilken kulturell posisjon har så Tungtvann i dag?
De er en sterk motvekt til den snobbete kultureliten. De hyller avvikerne, og prediker derfor toleranse. De hater bygdementalitet, men ser likevel samfunnet fra nord. De manifesterer en dyp generasjonskløft.
Derfor trenger vi Tungtvann. Derfor blir vi provosert av Tungtvann. Og derfor liker vi Tungtvann.
T D Her er et heftig, tett og svett festakkompagnement med platas råeste tekster. De henvender seg til alle som ikke er A4-mennesker – Tungtvann er for alle dem, også » skitne tiggera / bom spenn / T D Her». Uforglemmelig er Landstryker, hvor Jørg-1 namedropper heltene Jæger og Hamsun og kaller seg selv en «pirat og en gategutt», men også «en seierherre fra kysten på Helgeland».
Noe å trekke? Nja. Fram Te 95 er ingen stor låt. Og klisjeer makter de ikke helt å styre unna. Klassiske hip hop-klisjeer som ‘respekt’, ‘bror’ og ‘klan’ og enkelte amerikanske uttrykk er der. Men egenarten er likevel svært sterk, og de når nesten høydene fra Ubudne Gjesta.
Tittellåta Mørketid er i nærheten. Den er platas andre festlåt – «sett flaska mot kjeften og kjør i dæ resten» og det er plutselig vanskelig å sitte stille. Volumknappen til 11 og det hele tatt; kom deg opp av sofaen, ta for deg av livets goder og «hvis du ikke har dame / og er klar for et knull / ta tak i ei som ser ut / som ho er klar for no tull».
Rått, folkens rått. «I morra e det for seint / da e det mørketid».
