Så leker vi litt igjen. Slik vi alltid har gjort. Forskjellen er at nå blir det musikk av det. Min egen generasjon satt pale foran nå antikke datamaskiner på midten av åttitallet. Vi er Commodore 64-klanen, Amstrad-armadaen og Amiga-arvefølget. Her på berget holder de til hos Fredrikstad-labelen Café 2001 samt Trust Me Records, som har gitt ut Safariari.
Opprinnelig het plata Save New York og ble gitt ut i Japan 10. september i fjor. Av forståelige grunner ble den trukket tilbake, for nå å gjenoppstå.
Furuheim kjører lydene fra dataspilløktene gjennom en elektronisk kvern. Ut kommer en miks av pur elektronika, litt mild house, en del klubb – men mest Casio-pop. Det hele er spekket med en rekke overraskende øyeblikk som gir en instrumentalplate som denne det nødvendige krydderet.
Hør for eksempel på Mølje, hvor alle de ulike lydene sammen faktisk utgjør en flott melodi. Snerten er også Light Years, som er en erketypisk Casio-låt. Aller best er likevel Sheera Khan, hvor Furuheim har hentet fram gitaren som medspiller til synthene. Svært fengende – og litt Gorillaz-takter å spore. Spor av Stereolab anes også.
Av og til blir det vel mye blipp-blopp, men fengende melodilinjer og en krystallklar produksjon holder låtene i tømmene. Og det låter verken blasert eller kalkulert, men sprudlende, friskt og kreativt.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…