Dirty Dancing – Dirty Dancing i ny drakt?

Dette er tredje album fra londonerne David Brown og James Taylor i Swayzak. Plata er et samarbeidsprosjekt som ble laget på den måten at Swayzak sendte sine låtutkast til diverse produsenter og vokalister. Disse valgte så ut sporet de likte best, og bidro med det ene eller det andre. At to tyske bidragsytere har sneket seg med blant de utvalgte, har muligens en viss sammenheng med at Dirty Dancing utgis på Berlinbaserte !K7.

På åpningssporet Make Up Your Mind finner vi allerede den første, Clair Dietrich. Dette er en ganske standard houselåt. Refrenget er poppa, men uoriginalt. Neste tysker ut er Klaus Kotai og sangen Buffalo Seven. På plateselskapets hjemmesider blir han annonsert som en tysk elektronisk Elvis. Hvis noe slikt finnes, må man nok fortsette letinga litt til.

Gutta i Swayzak uttalte før arbeidet med denne utgivelsen startet at de var ganske lei av bare å jobbe med instrumental musikk, og det har derfor blitt mange vokalinnslag på Dirty Dancing. Celsius og The Punk Era er faktisk de eneste instrumentale sporene. Begge er hardere enn resten av låtene, med tung basslinje og innslag av dub-elementer.

Høydepunktene på plata er etter min mening I Dance Alone og Sob1. Førstnevnte en morsom elektronikasak med trassig tekst, laget i samarbeid med produsentduoen ADULT fra Detroit og Carl Finlow fra Storbritannia. På Sob1 møter vi igjen Clair Dietrich, denne gang som søvnig og cool vokalist. Midtveis i sangen skifter hun språk, og nå med fransk vokal på skjeiv, elektronisk musikk høres det et øyeblikk ut som Stereolab.

Plata avsluttes med den svært minimalistiske Ping Pong, som har refrenget, ja nettopp; «Ping pong». Dette tiende og siste sporet er finfin plingplongmusikk. Ellers vil jeg si at hovedinntrykket jeg sitter igjen med av plata er litt kjedelig og monotont, selv om den absolutt har sine øyeblikk.

Det spørs vel om Patrick Swayze hadde vrikka hoftene sine like freskt til disse rytmene. Med mindre han har skifta radikalt musikksmak da.