Somewhere Deep In The Night – Glatt og ganske godt

Swing Out Sister havner i samme kategori som Sade, Everything But The Girl og vårt eget D’Sound. Altså lyttevennelig jazzsoulpop av relativt glatt merke. På albumet Somewhere Deep In The Night får vi en hyggelig blanding av fengende pop, hvit soul og enkel gladjazz.

Av og til hører vi en Natalie Merchant-ånd over denne platen, men Drewery mangler varmen og den altoverskyggende personligheten til den sagnomsuste 10 000 Maniacs-sangerinnen. Enkelte steder blir fremføringen litt for overtydelig og artikulert. Musikken på albumets første halvdel er svært umiddelbar, men det er ikke så mye mer å hente ved flere gjennomlyttinger.

Som hos de fleste band og artister i denne sjangeren, produseres musikken i overkant mye. Dermed balanserer sangene hele tiden på knivseggen mellom det behagelige og det personlighetsløse. Swing Out Sister vinner mye på de gode melodiene og den humørfylte stemningen de lager, og mestrer sjangeren bedre enn de fleste.

Drewery og Connell har leid inn både blåsere, strykere og klokkespill, og er ikke redde for å smøre tjukt på. Resultatet blir låter som får et nesten musicalaktig preg over seg og blir mer enn en smule pompøse. Arrangementene kan også være riktig så vakre, særlig på downtempolåtene på siste halvdel av platen.

Her er det tydelig at Swing Out Sister har hørt mye på åttitallets Prefab Sprout. Disse rørende øredropsene løfter Somewhere Deep In The Night fra middelmådigheten. Mer av dette neste gang, folkens!