Pilate – Jagerpilate

Råkkenråll som dette blir ofte mye lyd og mye holdning, men lite melodi. Ofte mer tøft enn vakkert. Frontfigur og vokalist Gaute Tønder i Pilate, som er fra Kongsvinger, skriver flotte, melankolske melodier – som har surret i ørene til denne anmelder en stund.

I hodetelefoner på vei til jobben, som lyspor til de kjedeligste OL-konkurransene og som akkompagnement til kunsten ikke å gjøre noen ting. Skiva har helt enkelt gått fra å være småkjedelig til å bli riktig så sjarmerende.

Av og til suggererende, som i fabelaktige The Swing og The Mellow. Av og til vart, som i lavmælte Beside The Storm. Av og til skranglete, som i Time Is On My Mind. Av og til tungt, som i Connected.

Og hele tida holdt sammen av et karakteristisk mørkt undergrunnssound, som en fusjon mellom Swervedriver, Madrugada (som de har varmet opp for) og Yo La Tengo. Bandet sier selv at de er inspirert av britisk musikk fra shoegazer-perioden på første del av nittitallet.

Muligens derfor er de småkjedelige på et par av sporene. Låta Roger Moore er for eksempel svært forglemmelig. Alt er med andre ord ikke like bra. Likevel er helhetsinntrykket hyggelig.