Albumet er en variert fornøyelse, med en del gode ideer som kanskje ikke blir utnyttet så bra som de kunne ha vært.
Det oser rutine av seksmannsbandet. Låter som Synthetic, Virus, Disease og tittelsporet Machinery vil nok glede dem som har fulgt med på No Returns tidligere utgivelser. Tung, dyster lyd med innslag av artige sampler og hyppige temposkifter er oppskriften her.
Dette er til tider svært bra hardrock, men en del av materialet kunne med fordel gjort mer spennende ved å variere trommer og vokal i større grad. Halvveis ut i albumet begynner man å mettes, og de siste tre-fire låtene er i grunnen overflødige.
Resultatet har likevel blitt et godt over middels album som sikkert ikke kommer til å få den helt store oppmerksomheten her i Skandinavia, men som kan være verdt å merke seg hvis man er ute etter oppegående trash.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…