Forandring fryder

Av Pål M. Dimmen
Foto: Siv Sivertsen og Torbjørn Heggheim

Theatre Of Tragedy har fått mye pepper for overgangen til elektroheavy på deres to siste utgivelser. Men det tar bandet med knusende ro, for nå spilles de på radioen i Tyskland, og en splitter ny video er nettopp ferdigsnekret.

Panorama slo av en liten prat med bandets synthguru Lorentz Aspen i anledning den nye utgivelsen.

– Føler du at Assembly er et bedre gjennomarbeidet album enn forgjengeren Musique?
– Det føles nesten alltid som om det siste albumet er det beste. Man prøver jo alltid å lage en best mulig plate. Etter Musique følte vi at det var det beste vi kunne lage da, og nå føles det på samme måte med Assembly. Det er det beste albumet vi kunne laget nå, og jeg har vært fornøyd med resultatet ganske lenge allerede.

Kakerlakker og mus
Assembly ble spilt inn i Finland i løpet av et par måneder, og Lorentz forteller at det ikke var mye som minnet om luksus i løpet av det oppholdet, med tvilsomme sanitærforhold og uønskede krypdyr.

– Dere har vel oppholdt dere en del i Finland under innspillingen av platen?
– He-he! Ja, det var en blandet fornøyelse. Vi var halvannen måned der og brukte tre forskjellige studioer underveis. Det første stedet vi bodde var i en gammel bygård full av kakerlakker. Der brukte vi et portabelt studio som vi brukte til å spille inn låtene. Det andre stedet var en øde bondegård der vi nærmest bodde oppi studioet. Det var verken innlagt vann eller toalett, og vi delte rom med mange mus. Med andre ord ikke veldig komfortabelt. Men man blir jo vant til det også!

-Tar jeg mye feil når jeg påstår at den nye platen er mer inspirert av åttitallet enn forgjengeren?
– Der må jeg nok si meg skyldig, ja! Jeg lever fortsatt i åttitallet når det gjelder musikk. Og det er uten tvil mye lettere å høre inspirasjonskildene når vi bruker analoge keyboard.
– Etter min mening har band som Depeche Mode noen helt utrolige linjer! Men alle i bandet har jo sine egne ting de vil putte inn i låtene. Vokalisten, for eksempel, er jo helt inne i r’n’b- og hip hop, og prøver å lage hip hop-rytmer hele veien, ler han.

Lorentz forteller også at låtskrivingen har forandret karakter de siste par årene.

Tidligere ble alt låtmaterialet laget på øving, men nå har alle fått seg hjemmestudio der de kan eksperimentere seg fram til ønsket resultat. Men det kan også by på samarbeidsproblemer.

– Det er jo så mange muligheter når man jobber med PC at det er lett for å glemme det som faktisk er viktig med musikken. Og det blir en del prøving og feiling når folk har vidt forskjellige ideer. Jeg har inntrykk av at mange band lager selve låten og melodilinjen på kassegitar og jobber videre derfra. Vi gjør det omvendt. Vi lager musikken først og vokalen til slutt.

Musique eller ingenting
Det er selvsagt ikke mulig å intervjuet dette bandet uten å spørre hva som egentlig skjedde i perioden de bestemte seg for videreutvikle sitt musikalske uttrykk. Jeg frister skjebnen og spytter ut spørsmålet, vel vitende om at Lorentz sannsynligvis har svart på det tusen ganger før:
– Og nå et spørsmål som du sikkert er drittlei av å svare på: Hva var det som egentlig forårsaket den dramatiske musikalske endringen?
– Vi hadde faktisk et helt års pause før Musique. Det var en periode der vi ikke klarte å jobbe sammen på grunn av alle de forskjellige musikalske preferansene innad i bandet. Vi følte at gothmetallen hadde utspilt sin rolle og at vi måtte gjøre noe drastisk for å i det hele tatt kunne fortsette som band. Det var Musique eller ingenting! Vi var jo fullstendig klar over konsekvensene, men man setter seg nye mål hele veien. Man kan ikke bare stagnere fordi folk forventer at vi skal levere det samme gang på gang.

– Hvordan har responsen vært på konsertene etter stilskiftet da?
– Turneen vi gjorde etter Musique var en stor suksess. Den var dobbelt så lang som den vi skal ut på nå, og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på konsertene. Det var spesielt bra i Spania, Ungarn og i Sverige.

– Spiller dere fortsatt gammelt materiale?
– Det blir nok mest mulig fra den nye platen, men også en del fra Musique og Aegis. Det eldre materialet har vi prøvd å lage litt hardere og tyngre for å få et mest mulig homogent show. Det er sikkert litt kjipt for de som ikke har sett oss før at vi ikke spiller noe særlig fra de to første platene. Men sånn er det bare.

– Jeg ser at dere skal spille mange konserter i Tyskland i forhold til de andre landene dere besøker på turneen. Hva er grunnen til det?
– Tyskland har alltid vært det store markedet for oss. Vi var rimelig tidlig ute med å spille gothmetal og det førte til at vi fikk et godt fotfeste der. Egentlig burde vi gjort mange flere konserter for å promotere Assembly, men det er vanskelig å koordinere med skole og jobb for oss som har det.
– Jasså? Så dere tjener ikke nok til å leve av musikken altså?
– Vel…! Noen av oss gjør. De som er flinke til å håndtere penger klarer seg nok, men det inkluderer nok ikke meg… he-he.

– Blir det noe fancy sceneshow da med masse lys og kule effekter?
– Vi vil prøve å holde det litt minimalistisk, men samtidig holde et best mulig show slik at det ser stilig ut. Vi har blitt mye bedre live i det siste og har lyst til å holde mest mulig fokus på det som skjer på scenen og ikke overøse konsertopplevelsen med effekter. Vi får heldigvis et par dager på oss i Tyskland til å finpusse showet. Og så kommer vi til Norge i midten av mai, så da regner vi med at alt sitter som det skal!

Første video ut fra Assembly er til låten Let You Down som har fått en del spilletid i Tyskland. Det ser imidlertid ut til at det velges en annen singel her til lands, nemlig den radiovennlige Superdrive.

Er du nysgjerrig på videoen kan du ta turen innom bandets hjemmesider på www.theatreoftragedy.com.

Theatre Of Tragedy avslutter europaturneen sin med besøk i tre norske byer, og spiller på Rockefeller i Oslo tirsdag 14. mai, Hulen i Bergen dagen etter (onsdag15.) og runder av det hele på Folken i hjembyen Stavanger dagen før dagen; torsdag 16. mai.