Checkin’ In – Pubrock fra studio
Det er åpningssporet Countryside som har mye av æren for godsynet denne anmelderen har på denne utgivelsen. Svett boogierock har undertegnede alltid hatt et godt øye til. Men når den serveres på måten Hercules gjør det, er det lett at rockfoten tramper takta ganske så umiddelbart. Det neste sporet, Heaven & Hell, holder formen vedlike med en bedre melodi og friske tangentsprell fra Kristian Hauge. Resultatet er rock av bortimot ypperste merke.
Det er lett å se for seg Hercules på en scene et eller annet sted ute i vårt langstrakte land – med svette i panna og et kokende publikum framfor seg. Men det er ikke alltid like lett å ta med seg denne energien over til studio. Det er denne overgangen – lørdagsfølelsen – som forsvinner fra bandets uttrykk fra studioutgaven. Selv om en låt som Damage Is Done er en ålreit midtempo-låt, kommer det likevel noe litt tamt og statisk over det hele. Noe av den samme tamheten faller inn over In The End, mens mer rocka spor som Fanfare For The Boogieman holder dynamikken oppe ved hjelp av elektrisiteten i grepene til bandet.
Hercules har et stykke igjen før de kan spise jordbær med de store, men med Checkin’ In har de ihvertfall etablert seg med ei plate som til tider lukter svidd gummi av og som passer ypperlig til de lange turene på landeveien. Men av og til er det alt som trengs. Neste gang kan det hende de flyr mye nærmere solen…