Alex Gopher, som i og for seg er hovedmannen bak Wuz, har med denne utgivelsen dykket enda dypere i klubbjungelen, og leverer en plate som er betydelig mindre jazzbasert enn hans tidligere utgivelser. Mange husker nok hans The Child fra 1999 (fra albumet You, My Baby And I, med samplet Billie Holiday-vokal), og minnes hvordan han forente jazz med moderne houserytmer. Wuz er mer basert på det siste, og er et mer reinspikka klubbalbum som befinner seg på samme musikalske sti som hans labelkollega og venn Etienne de Crécy presenterte på Tempovision i 2000 (som tilfeldigvis også er ute i ny remiksutgave i disse dager).
Men også Demon har satt sin signatur på dette albumet. Resultatet fortoner seg sånn sett som et blandet resultat av de to franske utøvernes musikalske identiteter. Slik som det presenteres i førstesingelen Use Me, med begges særpreg i skjønn forening, som er en låt som fortjener å bli en hit. Ellers er Be As One et annet høydepunkt fra Wuz.
Alt på plata er riktignok ikke like spennende, men tross dette har det likevel blitt et jevnt over vellykket klubbalbum av god fransk standard.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…