Flickering Flame – Radiokaos
Låtene er hentet fra Roger Waters’ tre studioplater, The Pros And Cons Of Hitch Hiking, Radio Kaos, Amused To Death samt live-skiva In The Flesh. I tillegg får vi demoversjoner av Lost Boys Calling og Flickering Flame, en lite engasjerende versjon av Dylans Knockin’ On Heaven’s Door pluss et par rariteter.
Samleplater skal være fulle av uforglemmelige øyeblikk. Etter å ha hørt gjennom denne skiva noen ganger, spør vi oss: Er dette det beste herr Waters har å by på?
Litt svakere melodier enn Pink Floyd, litt mindre av det vanvittige særpreget bandet hadde og uten de hypnotiske, musikalske passasjene de ble elsket for. Flere av låtene her høres nemlig ut som bleke kopier av Pink Floyd-komposisjoner.
Three Wishes fra Amused To Death, som ikke låt så verst da den kom i 1992, er blant disse. Pompøse Each Small Candle fra In The Flash er en annen svak låt. Både Perfect Sense (Amused To Death) og Radio Waves (Radio Kaos) høres skrekkelig datert ut.
Låtene fra Radio Kaos (1987) gjør seg likevel best. Best er The Tide Is Turning; den eneste låten som når høydene Pink Floyd nådde i storhetstida på syttitallet. Who Needs Information er heller ikke verst. Kurant er også Towers Of Faith fra soundtracket til When The Wind Blows fra 1987.
Alt serveres på vanlig Waters-vis, med ulike lydklipp, elektroniske biter blandet med gitar og konseptalbumenes raljering over ulike samfunnsforhold. Fansen elsker det, noe den for lengst utsolgte konserten i Oslo Spektrum 24. mai viser.
Helhetsinntrykket er likevel skuffende. Flickering Flame – The Solo Years Volume I viser at Roger Waters aldri vil bli noen stor soloartist.