Kyanos – Filmatisk og sterkt

Det har alltid vært noe eget med nordisk jazz. Det ser heldigvis ikke ut som den trenden kommer til å bli borte med det første. Jon Balke & Magnetic North Orchestras siste album er like magisk som det meste vi her sett komme fra ECM gjennom de siste årene. Denne gangen har han derimot samlet flere velkjente og særdeles kompetente herremenn i et ensemble han har kalt Magic North Orchestra. Noe som ikke akkurat senker graden av mystikk.

Plata er nede i tempo og form; flytende på late stemninger og tråder spunnet frem av komposisjonene til Balke, samt Henrysons sistespor Apsis. Til tider ligger kun et instrument fremme ved høyttalernettingen, mens de resterende bare er skygger som bygger seg opp under tonene. Der det veksles på å ta teten i disse fasene, er det liv helt fremst ved stereorørene. Både i de rolige- og i de mer up-tempo partiene er orkesteret samlet om å sette fokus. Hør bare på den uanstrengte Ganglion, hvor de hopper i mellom og erstatter hverandre uten særlig med knussel.

Omslaget er diskre og dempet med blålige bilder av bølger under en regntung himmel. Denne anmelderen tar seg i å tenke på de noe mørke og våte juliettermiddagene som likevel beholder noe av sommerens optimisme. Slik er ogå Kyanos: Både mørk og livsvarm på én og samme tid. Med med både en solid dose samspill, som pleier å være regelen i denne typen for sessions, samt en håndfull glitrende musikere, er mye gjort for denne utgivelsen. Med menn som Arve Henriksen og Audun Kleive med på laget, trås det sjelden feil (hør bare på Henriksens nesten guddommelige Sakuteiki).

Jon Balke har vært med på mye opp gjennom årene. Både som sjef og deltaker. Dette blå albumet er et solid og gjennomarbeidet verk som både titt og ofte går over skylaget og svever med fuglene. Dette er med andre ord glitrende jazz med sans for de sene, varme timer. Legg blikket ut på havets rolige dønninger og flyt med til drømmelandet Kyanos…