Romantique – Primalrock fra skogene

Sjangeren som Camaros opererer innenfor, må kunne kalles primalrock med assosiasjoner til alternativ blues som Jon Spencer Blues Explosion og hard garasjerock fra sumpene i Florida. Eller noe sånt. En ting er ihvertfall sikkert; her er det ingen fintfølende instrumentale partier eller inderlig sang.

På Camaros’ debutalbum, ironisk nok er kalt Romantique, har Sandaker og de eminente kollegaene hans i trommis Torben Jolma og bassist Karianne Stenbock, virkelig sluppet løs alle demonene sine. Og det kan ikke være få, for sjelden har en sånn pulserende lidenskap vært festet til et lagringsmedium.

Sandaker brøler et eller annet midt oppi de pulserende instrumentene som gnager og gnager, og tankene former et bilde av urmennesker som banker livskiten ut av et eller annet stakkars urdyr.

Det er ikke noe å si på energien der i gården nei. Og til tider har Camaros en og annen god låt å by på også. Babe, You Got Me Down, Cheesecake, den idiotiske Jugs samt kjenningslåta Crank maler seg inn med uforminsket styrke og blir der til adrenalinet har roet seg ned.

Men det hele kan lett bli blir slitsomt å høre på, for på Romantique er det ingen hvilestunder å spore. Ikke at det trenger å være negativt, men når de beste låtene på sitt mest gunstige kun er tøffe, og ikke i toppklasse, så dabber interessen av underveis.

Variasjonen er det så som så med, men det ligger vel i sakens natur med den før nevnte primale tilnærmingen bandet har til musikk. Dette bandet trenger først og fremst bedre låter for at det energiske uttrykket skal kunne bli fullkomment.

Det som derimot taler Camaros sak, er den voldsomme entusiasmen som ligger i bunn, og som på sin side er en fryd å høre. Romantique er laget for å spilles høyt, og det er også den eneste måten man kan få virkelig glede av denne plata på.

Så la oss håpe at bandet ikke brenner ut før de har kommet ordentlig i gang, og får laget en plate som virkelig setter seg. Camaros er på gli, men altså foreløpig ikke helt overbevisende…