…And You Will Know Us By The Trail Of Dead – Den første smaken av popstøy

…And You Will Know Us By The Trail Of Dead åpner sin debut på korrekt måte for et band innen denne sjangeren; med et sonisk brøl og et spor med tittelen Richter Scale Madness. Fra første grep hyler de sine strofer ut over lytteren og krever dens oppmerksomhet. Med fokus både på støy og harmoniske melodier, faller de mellom flere stoler i et miljø som i denne tiden begynte å bli stadig mer fokusert på image og ensidighet. En trend som enda ikke har sett sin ende med navn som Linkin Park og deres like. Der rivalene ofte valgte kun riff og allsang, tok Trail of Dead det heller begge veier: De ville ha både pose og sekk.

Men denne musikken krever sin mann, med et sound som både peker mot Sonic Youth og deres no-fi, samtidig som de snuser på emo. Trail Of Dead er et snodig møte med referanser til alskens hjørner av verdenshistorien, og til alle epoker, men det samlende for musikken er deres visjon. Dette er musikk som vrir og vender på seg: For det som i ett sekund er helt nede med lavmælt lydlek, kan i det neste snus til å bli en vindmølle som fanger opp feedback, som sendes direkte rett inn i stereoanleggets indre tarmer. Lån for eksempel ørene til den lunefulle Gargoyle Waiting.

Likevel har denne debutplaten sine mangler, og har ikke tålt tidens tann like godt som de to påfølgende utgivelsene, Madonna og Source Tags & Codes, noe som avsløres både gjennom melodiene og i selve produksjonen.

Trail Of Dead klarer på en måte ikke helt overføre sine ideer og visjoner til lytteren. Det drukner liksom litt på veien ut av høyttalerne. Når det er sagt, er det kanskje nettopp denne plata som ligger nærmest det elektriske veggen som bandet i konsertsammenheng setter opp på scenen.

…And You Will Know Us By The Trail Of Dead klarte med sin debut å skape et album som fikk ryktene til å gå. Det skjedde noe stort i Texas, noe som bare bli vokse og bli større over de neste årene. En undergrunnsmyte hadde fått sin solide start.