Låtene ble spilt live i Tyskland, Portugal, Italia og USA i en periode fra 1992 til 1995. Men etter den tid har man ikke hørt stort fra dette albumet, med mindre man har anskaffet et bootlegalbum eller to fra en eller annen luguber platesjappe.
Alice er rett og slett en fantastisk plate. Det finnes ikke et eneste svakt øyeblikk gjennom de hele femten låtene som serveres her. Men som sagt er det hele en svært rolig affære der balladene står i kø, og kun glimtvis skimtes Waits’ skranglegalskap fra åttitallet. Tekstmessig derimot, er dette såpass dystre saker at man blir trist bare av å se på låttitlene. No One Knows I’m Gone, We’re All Mad Here, Poor Edward og Reeperbahn forteller alle tragiske historier – i nydelig innpakning på linje med In The Neighbourhood fra Swordfishtrombones.
Dette burde være en perfekt inngangsport for folk som forholder seg en smule skeptisk til Waits’ skjeve lydbilde.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…