Madonna – Det uavhengige gjennombruddet

Med dette albumet fikk kvartetten fra Texas sitt definitive gjennombrudd. Det kommersielle salget uteble riktignok, men antallet medlemmer på bandets mailingliste på internett ble mangedoblet i løpet av få måneder. …And You Will Know Us By The Trail Of Dead hadde med andre ord med ett blitt en kraft å regne med. Og det er en grunn til at dette skjedde etter nettopp Madonna.

Dette albumet åpner noe mer mystisk enn sin forgjenger; en rekke stemmer er satt sammen i et collage og messer frem bandets navn. Før de ryker ut i en lunefull og elektrisk Mistakes & Regrets.

På dette albumet viste gruppen også frem at de behersket både den dempede melankolien til band som Galaxie 500, og det rasende støyen i en form som trakk inspirasjoner tilbake til Sonic Youth og My Bloody Valentine. Det er særdeles vanskelig å trekke frem enkeltspor her, siden denne anmelderen regner det som en av sin tids beste utgivelser på platefronten. Men et valg kan være det første sporet jeg hørte av dem: Blight Takes All som er en mektig, rullende mastodont som fusjonerer det evige drivet de legger bak melodiene sine med en støyvegg av overraskende dimensjoner.

Det som etter hvert har blitt et av Trail Of Deads fremste kjennetegn er den veggen de makter å sette opp på platene sine. Forøvrig et element som virkelig ble finpusset på Madonna. De legger masse rom mellom strengene og bassromlingen, men likevel er låtene såpass slentrende at musikken velter frem og tilbake mellom rillene. Resultatet blir mye mer imponerende og mørkt enn et lass av metallband som drar frem sine riff med matematisk presisjon.

En ytterligere del av gruppas uttrykk blir mer synliggjort her. Conrad Keely sier sågar i et intervju med Panorama at han verdsetter det visuelle uttrykket like mye som selve musikken. Med et omslag som trekker med seg inntrykk både fra indisk og gresk mytologi, så vel som fra skrekkfilmer fra femtitallet og rene malerier, fikk mange nok bekreftet at denne kvartetten er noe mer enn et rent metallband. Her er det en dybde – en sentimentalitet – til stede.

Madonna er en herjende plate som virkelig er verdt sin vekt i gull. Og vel så det! Et støyende verk av et album som krever noe fra sin lytter. Som med de fleste mesterverk, gir den i mangfold tilbake når man først er kommet innenfor piggtråden. Ta sjansen på Madonna; du vil ikke angre!