Schtimm Plays Mrakoslav Vragosh – Innbydende tolkninger av russisk visesang

Stil- og innholdsmessig er Schtimm nært i slektskap med labelkollegene i Dubel Darr, en av fjorårets store overraskelser på den norske indiescenen, men som dessverre ble oppløst like etter at debutalbumet kom ut. Jeg mistenker de to gruppene å ha nære forbindelser til hverandre også utover det at de er / var på samme selskap, men har ikke lykkes i å finne frem til opplysninger som bekrefter mine mistanker. Men det er uansett godt å ha et prosjekt som Schtimm til å videreføre nordlands ære på arenaen.

Schtimm er ikke mer utpreget utadvendte på sin andre langspiller enn hva de var på sin første, The Alcoholovefi Collection som kom i 2000. Men bandet serverer likevel sjarmerende, skakk og deilig popmusikk av det mer svevende slaget. Utrykksmessig ikke ulikt ting Ai Phoenix kunne ha levert.

Tekstene er (tilsynelatende ihvertfall) oversatt fra russisk til engelsk av Knut Andreas Grimstad, og fungerer ellers godt i Schtimms tolkninger. Uten å ha kjennskap til det originale materialet fra seksti- og syttitallet (hvem har vel det?), synes det som om bandet har utnyttet musikk og tekster på et glimrende vis.

Med kombinasjon av kvinnelig og mannlig vokal plassert rundt fine, dog enkle men varierte, arrangementer, har nordlendingene funnet frem til et uttrykk som kler dem godt samtidig som de fjerner seg noe fra det elektroniske tilsnittet vi tidligere har hørt fra dem. Blant annet gjennom singelen Into (som ikke er et av bidragene her).

To singler har det likevel blitt plass til: Somewheregone, som opprinnelig ble sluppet allerede i fjor sommer, og som ble belønnet med en respektfull omtale i denne seksjonen i Panorama, har ikke blitt særlig dårligere siden da.

Den andre, Suncotic Drive, står som et av de friskeste innslagene på dette albumet og bør ha en viss mulighet til å oppnå spilletid radio. Ihvertfall på Petre og på utvalgte studentradiokanaler. Resten av plata understreker ytterligere at dette er et band vi vil kunne komme til å høre mye fra fremover.

Totalt sett er Schtimm Plays Mrakoslav Vragosh et innbydende album som fortjener oppmerksomhet på linje med det som en rekke andre norske undergrunnsband har oppnådd gjennom de siste årene, deriblant nevnte Ai Phoenix og Dubel Darr. Anbefales!