Southern Hummingbird – Utsøkt r’n’b-debut

Tweet hadde nemlig planlagt å gjøre slutt på alt, etter å ha vært gjennom en lang og tung depresjon. Men heldigvis kom Missy Elliott henne i forkjøpet, og misliker du Tweets musikk er det nok henne som delvis må stilles til ansvar for at dette albumet nå foreligger. Men det finnes ingen grunn til å hisse seg opp, for hvilket album det har blitt!

Southern Hummingbird åpner på noe uvant vis med fem soulballader på rad, blant dem en duett med Bilal (Best Friend). Gjennom Timbaland og Missy Elliotts stødige hånd fra produsentstolen, er låtene tilført fyldig r’n’b-preg som pakkes inn rundt Tweets til tider svært personlige og nok så avslørende tekster. Referansemessig kan en klar linje strekkes tilbake til Princes sjelfylte ballader fra hans glansdager på åttitallet.

Fra Boogie 2Nite, platas sjette spor, skrus nivået merkbart opp, og Tweet serverer istedet heftig og innbydende r’n’b-funk av ypperste klasse. Slik fortsetter det via den sexy singellåten Oops (Oh My) til funky Make Our Love, som galant geleider lytteren ytterligere tilbake i tid; til den gang discoen ble forent med funken.

Men Tweet vil tydeligvis bringe oss tilbake i det mer lavmælte hjørnet, og bringer flere lekre ballader – deriblant de gitarbaserte(!) Motel og Complain, samt den noe mer svevende soulballaden Beautiful, som attpåtil inneholder steelgitar. Heaven er et annet høydepunkt. Det hele er så utsøkt gjennomført, at selv en anmelder som normalt ikke er så fryktelig begeistret for det moderne r’n’b-formatet, glemmer seg lett bort og lar seg istedet heller rive med og avviser stor interesse for det musikalske budskapet.

I albumets siste del presenterer Tweet først det noe mer rytmiske nummeret Call Me (som befinner seg på samme nivå som Oops), før ytterligere en naken soulballade, Drunk, avslutter hoveddelen av plata.

Resten er tilsynelatende fyllstoff: En outro, hvor Tweet leser opp takkelisten, en slags Oops part 2 (her døpt Sexual Healing, uten at referansene til Marvin Gayes låt ved samme tittel er spesielt synlige). Helt til sist kommer Missy Elliott inn og gjør Broadway-klassikeren Big Spender om til en hissig rap-sak.

Prosentandelen av ballader kunne godt ha vært redusert til fordel for mer rytmiske låter. Plata kunne ha nådd enda høyere opp på skalaen hadde det ikke vært for dette. Men totalt sett er likevel Southern Hummingbird et vellykket album, som helt tydelig vitner om at vi har med et nytt stortalent å gjøre. Tweet vil etter denne debuten raskt kunne oppnå en tilsvarende status som en annen Keys, Alicia, opplevde etter sin debut i fjor.