The Cold White Light – Finner på god vei
PÅ dette albumet viser Sentenced en klar forbedring, både med hensyn til vokal og låtskriving, men som helhet når det fortsatt ikke helt til topps.
Av en eller annen merkelig grunn minner dette om en heavyversjon av Kent. Ja, du leste riktig! Kent, det svenske popbandet! Spesielt gjennom de tre første låtene; Cross My Heart And Hope To Die, Brief Is The Light og Neverlasting kunne alle lurt en stakkar trill rundt dersom Joakim Berg hadde stilt seg bak mikrofonen. Og det er ikke ment som kritikk, men snarere som et kvalitetsstempel.
For Sentenced leverer mange godsaker på The Cold White Light. Den første halvdelen er intet mindre enn imponerende. De nevnte låtene er platens klart beste, men også Excuse My While I Kill Myself og Blood & Tears fremkaller anerkjennende nikk i løpet av lytterens rundtur gjennom gruppens depressive univers. Tekstene er på sin side så harry og klisjefylte at det grenser til det parodiske, men så lenge melodiene er såpass gode spiller det liten rolle i helhetsinntrykket.
Dessverre daler kvaliteten drastisk mot slutten av albumet. Man sitter tilbake med en følelse av dette kunne blitt et kanonfett album dersom bandet hadde tatt seg litt bedre tid med de siste fire-fem låtene. Men som sagt er The Cold White Light en klar forbedring, og et must for de som lot jubelen stå i taket etter å ha hørt Crimson.