NP3 – Våger og vinner

Det er vanskelig å si om dette er en direkte eller bare indirekte årsak til at Nils Petter Molværs lydbilde synes friskere og modigere på NP3 enn på dens to forgjengere. Etter fjorårets remikssamling, Recoloured, kan det nesten synes som om den anerkjente trompetisten har tatt steget helt ut. Han begir seg ihvertfall inn i en enda tydeligere elektronisk sfære, hvor samplinger og rytmer spiller nesten en like viktig rolle i uttrykket som trompeten selv.

Men selv om Nils Petter Molvær våger å utforske mer denne gangen, er det også delvis tydelig at hans rolle som solist på samme tid skyves litt i bakgrunnen i selve produksjonen. Som om han mer regner seg som en av flere musikere i sitt eget band.

Når det er sagt er det likevel ikke ensbetydende med at man ikke får et Molvær-album ved anskaffelse av NP3. Trompeten er fremdeles det sentrale midtpunktet i musikken som serveres.

Med seg på laget har Molvær også denne gangen kunnet plukke musikere fra øverste hylle innenfor moderne norsk jazz: Eivind Aarset, Pål ‘Strangefruit’ Nyhus, Raymond C. Pellicer, Audun Erlien og Rune Arnesen har alle i lengre tid fungert som Molværs faste band, og den samme gjengen har naturligvis også vært fast inventar under innspillingen av NP3. Og det høres! Ellers har også andre bidragsytere hjulpet til, men i betraktelig mindre fremtredende roller (TeeBee, DJ Peer E. Ursfjord, Reidar Skaar og Sidsel Endresen).

NP3 er et album som stiller på høyde med Molværs to foregående utgivelser. Kanskje vil ikke reaksjonen bli fullt like sensasjonell som den var i 1997, men at Molvær og hans medmusikanter er modige nok til å utvide formatet sitt, bidrar til at lytteropplevelsen blir noe mer enn forventet. Mer kan vi strengt tatt ikke forlange.