Juslisen (Just Listen) – Ikke soulens redningsmann

At ikke verden har blitt et bedre sted de siste ti-tjue årene er ganske merkelig. Spesielt når man tenker på hvor mange ganger vi har blitt fortalt at vi skal elske hverandre, at kjærlighet er alt som trengs, at gjenglivet er usunt for en ung sjel, at menneskene må stifte fred med hverandre og alt det der.

Kanskje det er på tross av alt dette at det fremdeles kriges i verden? Det er godt mulig at vi har fått en overdose av sjelfullhet og ømme ballader. I alle fall er det mange som bidrar til den store sekken. Musiq er intet unntak i så måte, for han følger samme lest som utallige andre før han,. Og for hvert år blir det stadig vanskeligere for en stakkars soulmusiker å hevde seg særlig.

Det begynner som kjent å bli en stund siden syttitallet. Men det er enda lengre siden Motown var det store plateselskapet på musikkfronten. Paradoksalt nok er Marvin Gaye fremdeles den ubestridte soulkongen. Nettopp dette gjør det vanskelig for nye artister å kjempe seg frem til det historiske. Det er nemlig så mye som har blitt gjort før så mye bedre.

Dette er riktignok en del av det store spørsmålet innenfor all musikk. Hvordan skal noe musikk i det hele tatt kuuunne være nyskapende i fremtiden? Det kan ofte virke som alt er blitt gjort før og alt er utprøvd. Vi har vært gjennom det meste fra strykekvartetter, via melodisk pop, til støy og atonale eksperimenter. Hva annet skal man nå finne på – bortsett fra å repetere det som allerede er gjort? Det skal ikke kommenteres her, men poenget er at Musiq med sin Juslisen har fryktelig mye å leve opp til.

Men det han gjør, er sånn brukbart gjennomført. Juslisen blir heller neppe stående som en milepæl i musikkhistorien, men en greit samtidsbidrag er det dog.

For de som er inne i soul og R’nB bør nok Musiq være et navn som bør tas med når regnskapet for 2002 skal gjøres opp. For innenfor sitt segment er platen er god den,.

Men én ting med Juslisen er likevel utilgivelig. Coverversjonen av George Harrisons klassiske Something, låten betegnet av Frank Sinatra som The Beatles’ beste. Her blir den krøllet, vasket, sentrifugert og strøket ut i blendende hvite farger. Og det kler den virkelig ikke. Flere soulversjoner av Beatles’ sanger er herved bannlyst.