Bandet har absolutt noe å fare med, men materialet blir alt for uoriginalt sammenlignet med andre norske black metal-utgivelser.
Introen Dead And Alive er sinnssykt tøff. Kanskje det råeste sporet på hele platen. Men så setter Mactätus seg ved kontrollene på en kvalitetsmessig berg- og dalbane som er rimelig ute å kjøre.
Klisjéfylte synthpartier og vokal uten det minste særpreg gjør dette til en middelmådig opplevelse. Synd i grunnen, for forventningene var på topp etter suverene forhåndsomtaler av albumet.
På Language Of Disloyalty og Bringer Of Silence demonstrerer Mactätus riktignok imponerende ferdigheter, men det virker som om resten av albumet består av halvgode ideer bandet ikke har klart å utnytte spesielt bra. Dessuten mangler de geniale rett-i-trynet-riffene som kjennetegner band som Dimmu Borgir, Emperor og Immortal for å nevne noen.
Likevel er deler av materialet såpass bra at det med sikkerhet kan konkluderes at Mactätus kommer mye, mye sterkere tilbake.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…