Darkness And Light – Vokalbasert harmonipop
Men det første Adams Epler burde gripe tak i er bandnavnet. Adams Epler høres ut som navnet på en studentrevy, og står ikke til musikken og de engelske tekstene i det hele tatt. Dessuten er faren for forvekslinger med gjengen i Adamseplene overhengende.
Darkness And Light begynner bra. Sunday Morning er en fin pianobaert ballade med gode vokalarrangementer. Men på de to-tre neste låtene går det litt for mye i samme duren, og det er lett å falle litt av. Men plutselig spretter den flotte poplåta Never Felt This Way Before ut av høyttalerne, og Adams Epler høres med ett skremmende likt det eminente orkesteret Rambelins. Fengende popmusikk med en klype country-krydder.
Dessverre glir albumet etter hvert tilbake i balladefella. Sanger som Butterflies, Nothing But Grieve og Two Of A Kind blir litt for klisjepreget, både hva tekst om melodi angår. Jeg skulle ønske at bandet satset litt friskere, som i nevnte Never Felt This Way Before. Det hadde de trolig tjent på.
Med solide musikere som Lars Håvard Haugen og Per Hillestad på laget er Darkness And Light både velspilt og velprodusert. De fire gutta i bandet har også lagt mye arbeid i vokalarrangementene, og det lykkes de godt med.
Musikken burde være som skreddersydd for Norsktoppen, P4 og et litt voksent publikum generelt. Albumet viser at det bor mye i bandet, men som helhet blir det litt for mange anonyme ballader til at de setter de store sporene etter seg denne gangen.
