Reanimation – Plastikk til gjenbruk

Kanskje er det for å få litt kredibilitet ved å trekke inn kjente hip hop-navn og DJ-er. Hva vet jeg? Med et utgangspunkt i et kjedelig og intetsigende album, skal det selvsagt noe til for å få til noe vesentlig bedre med en nyinnspilt utgave. Om et bilde er kjedelig, hjelper det sjelden å vise fram negativet i stedet. Noe som må sies å være tilfellet her: Fra metall med hip hop-inspirasjoner på Hybrid Theory, til hip hop med metallingredienser på Reanimation.

Når det er sagt, blir det av og til friskere på denne utgaven, noe som egentlig må være ganske så tankevekkende. Er det liksom noe vits i å være et band, dersom andre klarer å gjøre musikken din bedre?

Problemet med en slik plate, både kunstnerisk og salgsmessig sett, er at dette verken blir det ene eller det andre. Reanimation er et fjasete og masete produkt som, etter undertegnedes helt personlige mening, er fullstendig meningsløst å gi ut. For det første er plata altfor lang, og for det andre føles det som om den eneste meningen bak utgivelsen er å ri på bølgen fra den forrige. Og det opprinnelige albumet føltes i utgangspunktet ikke mindre kynisk det heller…

Når dette endelig er luftet for almuen, går det herved ut en bønn fra dette tastaturet: Kan alle mektige mennesker i platebransjen med dollartegn i huet i stedet for musikalske følelser, fanges inn og tvangsfores med pengesedler og avføringsmiddel, for så å bli jaget nakne inn på en Virgin Megastore slik at de blir nødt til å drite penger foran alle suppehuene som kjøper musikken de gir ut?

Er det så mye å be om? Er det virkelig det!!?? Ja; og så fred i verden da…!