Categories: Plater

Born A Lion – Skremmer fanden på flat mark

Sound Of Love har du sannsynligvis hørt på Petre i sommer. Selv om denne er mer strømlinjeformet og passende for radio enn de andre ti bidragene, så er dette likevel en av de beste og mest representative Danko Jones-låtene her. Men Play The Blues og Lovercall er ikke mye dårligere. Med store og bluesy gitarriff, som Metallica fra Load og utover så patetisk har prøvd å få til, trøkker trioen til. Enkelt og effektivt.

Det kan videre høres at Danko Jones har brukt mye tid i Skandinavia og turnert med band som The Hellacopters. Men dette bandet høres større og tøffere ut enn noen av de skandinaviske kollegene. I og med at tekstene er såpass infantile og lite korrekte er det for eksempel lett å sammenligne dette med en gruppe som AC/DC. Men lydbildet er såpass polert til tross for musikernes råhet, at det likevel ikke blir en helt rettferdig sammenligning. Soul On Ice starter likevel med det mest urtypiske AC/DC-riffet denne anmelder har hørt på mange år, og det er liten tvil om at gamlegutta har hatt litt å si for Jones med venner.

Ellers er musikken rytmisk ren, med rå kraft og nok av plass til at gitaren får rom til å drive fram låtene. Kaster man så på Jones’ mannfolkråe stemme, som er croonende og røff på samme tid og erklærer «If you wanna know how to play the blues, get yourself a woman», så har vi et moderne rocksound som låner litt her, nasker litt der, og gir ellers faen i hva andre måtte mene om den saken. Det eneste problemet med Born A Lion, er at plata nesten sitter for fort i øret. Hvilket får den til å virke litt lett i all sin røffhet og tyngde.

Det har vært meget tilfredsstillende å gå på gata med Danko Jones på minidisken, for livet blir plutselig mye enklere. For ikke å si kulere: Det er bare å snerre litt og skyte fram brystkassa litt ekstra og la Caramel City massere øregangene.

Bandet høres så tøft ut at det vil forundre stort om Danko & co ikke er helt ville på scenen. Stort tøffere enn dette er det sannsynligvis kun teoretisk mulig å bli. Og så mange vekttall er det vel ingen som har…?

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Har også podkasten "Musikkelskerne" som startet sommeren 2021. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

Recent Posts

Kjempefengende om annerledes barn

Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…

1 måned ago

En alternativ rapper med en unik stil

Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…

1 måned ago

Har laget filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist

Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…

1 måned ago

Hyller kvinnehelter med ny låt

Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…

3 måneder ago

Norges svar på Adele

Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…

5 måneder ago

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

9 måneder ago