Pleasureville – God men sprikende

Pleasureville åpner godt med den smått spretne – og nesten sommerlige – Do It. Diversion Blue følger deretter opp med de mer representative, og atskillig mer rocka låtene Looking At You og Tomorrow, samt kanskje platens aller sterkeste enkeltspor, Butterflies.

Disse småstøyende bidragene er kanskje ikke det mest spennende og nyskapende som har sett dagens lys i år, men låtene er likevel såpass fulle av nerve og atmosfære at de er en sann fryd å høre på. Spesielt er dette merkbart på de allerede nevnte Butterflies og Looking At You.

Det er likevel ikke gull alt som glitrer. Etter hvert forsvinner nerven såvel som atmosfæren, og inntrykket erstattes av et mer likegyldig og forutsigbart musikalsk uttrykk. Bullshit Lines og Henry Hippo kunne begge eksempelvis godt vært luket ut, og med fordel vært byttet ut med langt mer interessante låter fra Butterflies EP, som kom tidligere i år.

Diversion Blue skal ha ros for bruken av saksofon fordi det bryter opp det mer tradisjonelle lydbildet med gitar, bass og trommer i bunn. Dette skaper mer liv og variasjon til låtene.

Pleasureville er et steg i riktig retning for tromsøværingene, og er et mer enhetlig og gjennomtenkt produkt enn hva som var tilfelle med bandets albumdebut About Time fra i fjor.