Wildcards – På vei mot horisonten
Wildcards låter mer som en samling av bandmedlemmenes inspirasjoner, enn av Jetsurfers selv. Utgivelsen er likevel en stødig samling låter som ligger i det musikalske territoriet hvor Tom Petty og Uncle Tupelo har vært gjengangere.
På Yesterday’s Town er de sågar på vei inn i noe som kan likne på Home Groans mer rocka landskap. Det hele låter fint og trygt, og det kan høres ut som om alle involverte virkelig vet hva de foretar seg. Særlig er Mountain Home et fint bidrag som lyser opp fra sitt akustiske ståsted. Dessverre er ikke dette sporet alene nok til at undertegnede skal kunne trylle frem flere stjerner fra gråsonen.
Det er lett å si at man liksom har hørt dette før. Enten gjennom lydbildet til deres inspirasjoner, eventuelt som et annet band. Det føles nemlig slik at Jetsurfers kunne vært et nesten hvilket som helst rootsrockband fra den vestlige verden. Det er vanskelig å finne frem til det bandet som kan kalle frem sin egen sjel, sett fra sitt unike ståsted. For å komme helt frem i dagens bilde må man nok det, er jeg redd. The Band og Jim White er to eksempler på folk som opererer med en slik tankegang i musikken sin.
Wildcards er en introduksjon til den stadige voksende rockgeriljaen, samtidig som de er et bevis på at norsk roots stadig står sterkere her hjemme. Men hva som skjer når Jetsurfers når neste veikryss skal uansett bli spennende å se…