Resultatet, Farthest From The Sun, har blitt et merkelig sammensurium av orkestrale elementer, ispedd et knippe black metallklisjeer og en liten dose arabisk mystikk.
Farthest From The Sun er i aller høyeste grad stemningsmusikk, og man kan bare glemme å sette på denne platen midt på dagen. Skal dette funke må det være mørkt både ute og inne, og helst bør man ligge i sengen og drømme seg vekk. Problemet er bare at sjansen for å sovne er til de grader tilstede.
For dette går så langsomt fremover at det grenser til det parodiske. Det tar faktisk ti minutter før man aner at dette faktisk er en metallplate. Det er for så vidt en god ide med symfoniske, instrumentale partier, men når låtene blir opp til sytten minutter lange virker det hele mot sin hensikt.
Så snart Sauron får ræven i gir er det faktisk en del kul ekstremmetall her. Men dessverre ebber det hele ut i en gigantisk elektronisk skryteparade. Bedre lykke neste gang!
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…