So Much Shouting So Much Laughter – Mye skrik og litt tull

Et nytt dobbelt livealbum fem år etter det forrige? Og fjorårets Revelling / Reckoning var også dobbel. Ani DiFrancoaldri ha gjort slikt uten eget plateselskap (Rightous Babe). Hun bør kanskje tenke seg om.

So Much Shouting So Much Laughter er nesten fullstendig unødvendig som utgivelse. Som på Living In Clip fra 1997 leverer DiFranco akustiske, strippede utgaver av låtene. Såvidt strippet at det blir kjedelig.

Folkjazzbluesen, tatt fra konserter i USA, Canada og Frankrike, funker aller best på låta Cradle And All. Med sitt funky arrangement svinger den en hel del. Ellers skiller versjonen av IQ seg ut i positiv forstand.

Tøffe DiFranco byr også på litt eder og galle, post-11. september. I den minneverdige antikrigstrudelutten Self Evident er hun sviende og besk og refsende. Ellers blir det mye plukking på akustisk gitar og for skakke arrangementer. Feilspilling og bomming på introer er ikke redigert vekk. Én CD kunne ha vært tilstrekkelig.

Kun den mest dedikerte fansen vil ha glede av dette. Andre bør styre unna.